Forsker Olav Strand ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA) forteller dette til Bergens Tidende. Strand leder forskningen som er satt i gang for å undersøke om vinterbrøyting av Rv 7 forstyrrer villreinen. — Vi har fått i oppdrag å kartlegge vintersituasjonen for villreinen i forhold til brøytingen og drift av Rv 7 over Hardangervidda. Men i tillegg til mandatet for dette prosjektet, vil vi få frem data om mange andre problemstillinger av stor betydning for arealforvaltningen og villreinens situasjon på Hardangervidda, sier Strand.

Rv 7 en barriere

— På verdensbasis - og ikke minst i Norge - er det opp gjennom årene lagt frem omfattende vitenskapelig dokumentasjon på effekter av at villrein forstyrres. Fra tidligere forskning vet vi for eksempel at Rv 7 virker som en barriere og er til hinder for en naturlig utveksling av dyr mellom Hardangervidda og områder nord for veien.

Vi vet og at aktivitet i forbindelse med Rv 7 bidrar til en avvisningseffekt på villrein innenfor en sone på 0 til 7 km på begge sider av veien, sier Strand.

— I det forskningsprosjektet vi nå har startet, går vi helt konkret til verks og måler effekten av forstyrrelser i et begrenset lokalt villreinområde. Forhåpentlig vil vi få detaljert mål på dette områdets bæreevne. Særlig spennende vil det bli å se om vi kan påvise effekter når og hvis brøytingen stanses og trafikken stenges i perioder av hensyn til villreinen, sier Strand.

16 simler er merket

— Til sammen 16 reinsimler er utstyrt med GPS-mottakere som er festet rundt dyrenes hals. På den måten kan vi helt nøyaktig finne ut hvor dyrene har beveget seg på Hardangervidda i løpet av et år, forteller Strand.

— Via satellitt kan vi også få avanserte, omfattende og helt nøyaktige data som viser alle typer vegetasjon på Hardangervidda. De viser hvor det er gulskinnlav, reinslav, vier, gras, myrer, rabber osv. Ved hjelp av disse dataene kan vi påvise hvor reinen kan finne mat å beite på, sier han.

Avanserte databilder

— Ved å kjøre alle disse dataene gjennom avanserte dataprogrammer, kan vi få ut en oversikt som i ett skjermbilde viser oss hvor det er beiteforekomster og hvor dyrene faktisk beiter. Da får vi vite hva som er normal beiteatferd. Ved å koble disse opplysningene sammen med hvor menneskeskapte installasjoner, som for eksempel hus, vei eller demning finnes, kan vi danne oss en oppfatning av hvorvidt reinsdyrenes atferd påvirkes av slike installasjoner. Det omfattende datamaterialet vil altså blant annet kunne sannsynliggjøre om vinterbrøytingen av denne fjellovergangen påvirker villreinens trekk- og beiteaktivitet i det aktuelle området, forklarer Strand.

Forsker - ikke politiker

— Hva har dere funnet så langt i prosjektet?

— Det vil jeg ikke si noe om. Prosjektet skal være avsluttet i 2006 og da vil vi legge frem våre funn, sier Strand.

— Bør Rv 7 stenges for vinterbruk når dere er ferdig med prosjektet?

— Det har jeg ingen mening om. Min jobb er å fremskaffe materiale som kan sette politikerne i stand til å ta et valg, sier Strand.

Miljøtunneler

  • I den offentlige debatten har det vært foreslått å bygge miljøtunneler for å løse problemene som trafikken på Rv 7 skaper for villreinen. Er miljøtunneler en løsning?

— Kanskje, jeg vet ikke. Vi har liten erfaring med hvordan slike tiltak virker.

— Krysser villreinen Rv 7?

— Ja, men de bruker området mindre nå enn om det ikke hadde vært vei der. Hvis det er mye trafikk på veien, stopper villreinen opp.

— Hva har brøytekanter å si for villreinen?

— Det avhenger av hvor høye brøytekantene er. En høy skjæring er en barriere. Lave brøytekanter stopper ikke reinen, sier forsker Olav Strand.

FORSØKSDYR: Oppsynsmann Bjørn Haugen til venstre og veterinær Øystein Os demonterer GPS-mottakeren fra en av simlene som har gått med apparatet i mange måneder. <p/>FOTO: OLAV STRAND, NINA