Av Ola Hiis Bergh

Dag Øvreseth

for «Ut mot havet»

Forslaget fikk kun forslagsstillerens stemme, mens samtlige andre partiers medlemmer i formannskapet stemte imot, deriblant ordføreren som er medlem av styret i Bergen og Omland Havnevesen.

Høyres gruppefører, Agnar Berland, blottla sin negative innstilling og sitt manglende kjennskap til de historiske fakta ved å hevde at seilingsleden representerer en «ikke Askøy-sak».

Det må sies å være mer enn påfallende at en rekke Askøy-politikere motarbeider sine partikolleger i Bergen i denne saken.

Askøy-politikerne oppfordres herved til å anskaffe seg boken «Askøybroen — fra drøm til virkelighet», utgitt av Askøybrua AS i 1995. Det fremgår her tydelig at broen og seilingsleden var et felles prosjekt der seilingsleden hadde prioritet foran broen og var betingelse nr. 1 for at det overhodet ble gitt byggetillatelse til broen.

Det var først da Hordaland vegkontor kom med forslag om at man kunne gjøre det mulig for «høye maritime installasjoner» å ta veien gjennom Herdlefjorden, enten via Herdlaflaket eller Skjelangersundet og Det Naue, at det ble fortgang i broplanen. Brostyret grep ideen umiddelbart og påtok seg kostnadene med utdypingen og tilknyttede utgifter mot at staten i neste omgang dekket vedlikeholdsutgiftene.

På grunn av problemer med et opprettet fuglefredningsområde på Herdlaflaket ble broen ferdigbygget uten at man hadde kommet i gang med seilingsleden. Askøybrua var nå et faktum og Askøy kommunestyre benyttet anledningen til å gå tilbake på det vedtak som tidligere hadde vært hovedbetingelsen for å få broen realisert. 24.06.93 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Kommunestyret går imot foreliggende planforslag for alternativ seilingsled til Bergen over Herdlaflaket.» Ikke et ord ble nevnt om å benytte seg av alternativet gjennom Skjelangersundet. Dette til tross for at følgende forslag ble fremmet i bygningsrådet i Askøy kommune 30.03.93 (sak nr. 18/93): «Arbeidet (Herdlaflaket) virker særlig urimelig da det allerede eksisterer en seilingsled ved Skjelanger som kan utdypes.»

Det er nærliggende å minne Agnar Berland om at hans partikollega fra Askøy, Oddvard Nilsen, umiddelbart før stortingsvalget i 2001 i Bergensavisen 8. september kom med følgende erklæring om hva som ville skje dersom Høyre kom i regjeringsposisjon: «Vi skal være i gang med den nye seilingsleden til Bergen i perioden.»

Hver eneste dag går en uendelig strøm av biler og busser over broen til Bergen med aksøyværinger som har sitt levebrød i byen og betaler sine skattepenger til kommunekassen i Askøy. Til Askøyværingen uttaler styreleder i Askøy Næringslivsforening, Oddmund Aarhus, den 29. august i år, at en vesentlig del av arbeidsstyrken pendler til jobb i Bergen og at Askøy er en sovekommune til Bergen.

Bergen er uten tvil det økonomiske lokomotiv i regionen og man skulle tro at det var av felles interesse for alle hordalendinger å styrke byens status som havneby og en av Nord-Europas fremste cruisehavner.

På tross av de betydelige økonomiske fordeler den for lave Askøybrua har hatt for Askøy kommune, næringslivet og innbyggerne ved at brodrømmen ble realisert allerede i 1992, opplever Bergens borgere og politikere nå like før kommunevalget denne ufattelige «å være seg selv nok»-mentaliteten fra nabokommunen Askøy.

SEILINGSLEDEN: Det er påfallende at en rekke Askøy-politikere motarbeider partikolleger i Bergen når det gjelder arbeidet med seilingsleden - som var en betingelse for bygging av broen.<br/> FOTO: RUNE SÆVIG