Av Arne Kristian Knudsen

Men man glemmer én ting: Statkraft er eid av staten, og staten er oss alle. Hvis man gir Statkraft et regelverk de skal følge som ikke bare ser på det forretningsmessige som i bunn og grunn forlanger størst mulig fortjeneste, er det mulig å ha en organisasjon som gir oss all den kraften vi trenger til en fornuftig pris.

Da det norske kraftmarked ble sluppet løs i begynnelsen av 90-årene var hensikten å gi oss rimelig kraft, og det til alle i samfunnet. Slik det nå har utviklet seg har vi en del kraftkrevende industri som i dag bruker om lag 25 prosent av den genererte kraften til fast subsidierte priser. Dette er avtaler som løper en del år, og det paradoksale er at når kraftprisen på det innenlandske markedet blir høy nok, slukker de smelteovnene, sender folk hjem og blir kraftleverandører i stedet. Og det på den subsidierte kraften. Man kan gjøre sine refleksjoner.

At innsenderne er irritert over de 10 milliardene som man bevilger til Statkraft, er noe jeg kan forstå uansett hvilke partier som banker det igjennom i Stortinget. Jeg er også litt usikker på hva pengene skal brukes til og hvorfor det er nødvendig med denne bevilgningen. Statkraft hadde et enormt overskudd denne vinteren, og jeg kan tenke meg at alt i alt hadde de om lag 8-10 milliarder i fortjeneste. Så her er det en form for økonomisk lommetennis som finner sted. Hva de skal kjøpe for disse pengene er usikkert, men jeg er helt enig i at hvis de skal kjøpe opp energiverkene i Norge for å diktere prisen på elektrisk kraft uten omsyn til konsekvensene, er det svært uheldig.

Som det også nevnes i artikkelen så ønsker en størst mulig nasjonalt eierskap i produksjonen av elektrisk energi. Helt enig, og det kan man få til ved å gi Statkraft retningslinjer og at de primært skal fremskaffe kraft til levelige priser her i landet. Og med levelig menes ikke bare til privatpersoner, men også industrien. Her må regler til, og Stortinget må sette seg ned å lage kjøreregler for Statkraft. Når Statkraft-direktøren i fjor høst uttalte at de skulle bli storleverandør av miljøkraft til Europa, så kan man etter denne vinteren bare konstatere at det klarte de fint uten hensyn til konsekvensene i Norge for øvrig. Ved å gi kjøreregler kan Statkraft bli prisstabilisatoren i markedet uansett størrelse. Man skal ikke glemme at elektrisk energi er et råstoff på lik linje med annet råstoff. Hvis det blir for dyrt, vil det ramme oss alle. Jeg tør ikke tenke på hva som vil skje i alle de små lokalsamfunn i Norge som er helt avhengig av rimelig elektrisk kraft hvis denne trenden forsetter. Jeg tenker da på Al— og FeSi-industrien primært som er lokalisert på steder som er nesten 100 prosent avhengig av bedriften. Nedbyggingen er allerede begynt i Høyanger, og selv om det ikke er sagt med rene ord, er det usikkerheten med kraftprisen som er den skyldige.

Stortinget slapp strømmarkedet fritt i 1990, Stortinget er det eneste organ som kan endre de lover som forårsaket denne tragedie