Dette eksempelet er ikke nok til å underbygge en slik påstand, og i alle fall ikke når det gjelder bybanen i Bergen.

Bybanen kan frakte flere passasjerer enn et tilsvarende bussystem i forhold til arealbruken, ettersom bussystemet ville trenge 60 avganger i timen. Det har vi ikke plass til i Bergen sentrum, og det ville føre til kork og kaos i de gatene bussen skulle gå i. Banen krever mindre bredde enn en vei, og kan lettere gå i tunnel enn busser. Bybanen kan i større grad enn busser gå i egen trase. Kollektivtilbudet med bybane er av høyere kvalitet enn med buss og erfaringer fra andre byer viser at banesystemer trekker til seg flere passasjerer. Bybanen vil dermed i større grad enn ved et bussystem avlaste veinettet for persontrafikk. Dessuten vil bybanen tvinge fram en tettere arealbruk rundt banetraseen, noe som minsker transportbehovet. Banen er et alternativ til videre motorveiutbygging mot sør, som ville hatt motsatt effekt og oppfordret til spredt bosetting og lengre pendleavstander.

Alternativet til bybane er å øke transportbehovet og personbiltrafikken. Dette gir oss en spiral der det vil være behov for nye motorveiutbygginger og mer trafikkvekst. All erfaring viser at den nye kapasiteten fort blir oppspist. Dette vil ikke bedre framkommeligheten for nyttetrafikken, som Høyte tilsynelatende er mest opptatt av. Det vil derimot bybanen, som når den etter hvert bygges til flere bydeler vil være til nytte for alle og alt reisende i byen. Ikke minst vil mindre trafikk på veiene redusere den svært helseskadelige luftforurensningen i Bergensdalen.

ERIK NATVIG, FAGMEDARBEIDERTOM S. TOMREN, LEDERNATURVERNFORBUNDET HORDALAND

Bybanen.