AV ARVID HOPLAND

Og for å klare dette slanker de bemanningen, og de som er igjen må ofte løpe som «piskede rotter». Og vanligvis er det «gutta og jentene på golvet» det går ut over. Alt det andre er støttefunksjoner. Hadde bedriften og politikeren samt de ansatte kommet frem til en løsning på dette, hadde det vært ypperlig. Som kjent er det de ansatte som står for verdiskapingen i bedriftene.

For eksempel kunne de hatt en prøveperiode på fem år, og når perioden var over kunne de vurdert fordeler og ulemper samt kostnadene. Money talks, you know!

Den største urettferdigheten er at de folkene som skaper alle verdiene i verden — nemlig oss arbeidere - er de folkene som har lavest lønn og minst status i andres øyne. Vi blir ofte bare redusert til utgiftsposter. Uten arbeiderne blir det ikke skapt noe av de verdiene alle andre lever av, direkte eller indirekte. Samfunnet burde egentlig vært snudd på hodet. Men det er et litt større prosjekt å få dette til på demokratisk vis.