I en kronikk i BT 20. januar gir advokatfullmektig Karianne Fagerlund Jensen uttrykk for at selskapet derved undergraver sin selvdømmeordning.

Selv om det er riktig, som Fagerlund Jensen anfører, at travselskapet ikke er bundet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 6, savner jeg en drøftelse av hvilken gjennomslagskraft bestemmelsen bør ha. Nevnte artikkel innebærer at en person er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Tatt i betraktning at utgangspunktet for travselskapets behandling av saken var den strafferettslige forfølgning av Atle Hamre, er jeg for min del av den oppfatning at appellkomiteens avgjørelse er i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper. En eventuell frifinnende dom i lagmannsretten ville i realiteten ha underkjent avgjørelsen om utestengelse.

Fagerlund Jensen synes å glemme et vesentlig moment. Travselskapets selvdømmeordning er først og fremst instituert av hensyn til disiplin og respekt for travsportens omdømme.

Det innebærer at det i utgangspunktet er overtredelse av interne vedtekter og forhold for øvrig som kan skade travsporten som det kan aksjoneres mot. At det blir reagert overfor travselskapets medlemmer på grunnlag av strafferettslige forføyninger, eventuelt sivilrettslige saker, representerer derfor unntak.

Det er således helt forfeilet når Fagerlund Jensen uten forbehold konkluderer med at veien er kort «til at DNT ikke behøver å fatte slike avgjørelser overhodet, men bare kan lene seg tilbake og la domstolene overta». Den omstendighet at domstolene har mulighet for å overprøve visse sider av travselskapets selvjustis, gir ikke grunnlag for å mildne min karakteristikk av Fagerlund Jensens konklusjon.

Ole Johan Giertsen