Dette innebærer en ny kategori asylsøkere: De som kanskje kommer til å bli i landet.

Aps forslag om 45 mill. kroner rekker nemlig bare til halvparten av asylsøkerne. Dermed må man ha en ekstra forhåndsvurdering i mottakene av hvem som har størst sjanse for å få bli. Dette er både uforsvarlig overfor den enkelte asylsøker, unødvendig byråkrati og vanskelig gjennomførbart. I tillegg er det lite målrettet bruk av penger — om lag 80 prosent får avslag og må reise tilbake.

Regjeringen har gjort en kraftinnsats med å rydde opp i asylpolitikken som i altfor mange år har lidd under mangel på styring og kontroll. Erna Solberg og regjeringen har i år for første gang differensiert asylbehandlingen. Asylsøkere med antatt grunnløse søknader er i egne transittmottak med enkel standard og får svar på om lag tre uker. Disse får ikke norskopplæring i dag. For andre asylsøkere er oftest ventetiden tre til seks måneder, mye kortere enn under tidligere regjeringer. De fleste av disse kan regne med avslag, og norskopplæring for 90 mill. kroner årlig kuttes derfor i denne ventetiden. I et stramt budsjett er det naturlig at en innsparing rettes mot språkopplæring av dem som skal ut av landet.

Det er verdt å minne om at ikke bare Frp, men også faktisk Ap(!), stemte imot da forslaget om å innføre norskopplæring av asylsøkere kom i 1997. Jeg registrerer at Ap nå har gjort helomvending idet partiet i sitt budsjettforslag vil legge inn 45 mill. kr til dette formålet - for å unngå at «opp til 1000 norsklærere kan miste jobben», som det står i Aps alternative budsjett. Er det grunn til å spørre om Aps mål er å ta vare på arbeidsplassene heller enn å hjelpe asylsøkerne?

Regjeringen vil at norskopplæringen for dem som skal bli værende i landet skal bli bedre. Norskkunnskaper er nøkkelen til bedre integrering. Å beherske det norske språket vil gi innvandrerne større muligheter for å delta i arbeidslivet og i organisasjonslivet. Det gjør det lettere å ta utdanning og engasjere seg, å delta i stedet for å være isolert. Regjeringen vil nå før jul legge frem et forslag til lov om et nytt obligatorisk introduksjonsprogram til Norge. Programmet skal gå over to år, med arbeidspraksis og norskopplæring. Dette må da være en bedre bruk av norsklærerne! Det blir en treffsikker og målrettet ordning. En raskere saksbehandling kombinert med et grundig introduksjonsprogram vil gi innvandrere en god tilpasning til det norske samfunnet. Det må være langt å foretrekke fremfor å bevilge midler uten mål og mening.

Av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg,

innvandringspolitisk talskvinne i Høyres stortingsgruppe