Av Rune J. Skjælaaen,stortingskandidat Senterpartiet

Avstanden mellom normalinntekter og fattige i vårt eget land var blitt større. Etter ti år med Arbeiderpartiregjering hadde nok de fleste forventet at antall fattige var blitt færre og at sosiale ordninger hadde forbedret fattige gruppers levekår. Men Kleppa sitt arbeid viste det motsatte – til overraskelse for mange.

Det er derfor svært bekymringsfullt at Ap sin sosialminister Guri Ingebrigtsen fortsetter arbeidet for større forskjeller. Jeg sikter til Sosial— og helsedepartementets nye forskrifter om at barnetrygd og kontantstøtte skal regnes som alminnelig inntekt ved tildeling av sosialstøtte. I tillegg foreslår departementet en lavere sosialstønadssats enn den Bergen kommune gir i dag. Virkningene av denne nyordning har vært omskrevet i BT. Dette er en ny praksis som rammer dem som allerede har det vanskelig økonomisk. Konsekvensene er en forsterkning av den utviklingen vi har sett; et større klasseskille som blant annet utelukker mange barn fra det liv andre barn tar som en selvfølge. Deltakelse i kulturaktiviteter som idrett og annen foreningsvirksomhet koster i dag mye. I en vanskelig økonomisk situasjon er det det nødvendige som får prioritet. Beskrivelsen Bente Simonsen fra Aksjonsgruppen mot sosial nød i Bergen flere ganger har gitt i aviser, er trist lesning. Det er ikke vårt velferdssamfunn verdig at de som har det vanskelig fra før skal få en forverret livssituasjon.

Vi kan ha ulike oppfatninger om kontantstøtten. Men i dag gis den uten noen form for behovsprøving. Det samme gjelder barnetrygden. Ingen har våget å røre ved den. Den tildeles helt uavhengig av familieinntekt. Å regne disse ytelsene som inntekt ved tildeling av sosialstøtte, blir derfor totalt forfeilet. Resultatet rammer de aller svakeste.

Vi trenger en ny politisk kurs der velferdssamfunnets fellesskapsidé blir fornyet og styrket. Arbeiderpartiet har tydeligvis mistet denne idéen som pådriver for sin politikk.