AV ODD E. RAMBØL

tidligere kommunalråd for skole, Ap

Nå uttaler imidlertid byråd for skole, Ruth Grung at «For Bergen vil det være en fordel å få ansvaret for videregående skoler. Grunnutdanning må ses på som et helhetlig løp.» Nå er ikke de videregående skolene en del av grunnutdanningen, men la det ligge, viktigere er det at Ruth Grung ikke kommer med ett eneste argument for hvorfor Bergen kommune bør overta de videregående skolene. Når hun senere blir spurt om ikke Bergen har nok med sine problemer, så svarer hun: «Nei, jeg tror dette går greit.»

Ikke ett argument, men byråden for skole «tror».

I Arbeiderpartiets program heter det at man vil videreføre fylkeskommunen, man mener det er behov for et regionalt politisk nivå. Nå er sykehusene overført fra fylket til staten, dersom de videregående skolene nå overføres til kommunene, vil fylkeskommunen i realiteten bli redusert til en papirorganisasjon.

Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å fjerne fylkeskommunen. Tilbudet til kommunene om overta de videregående skolene, som en forsøksordning, er selvsagt et ledd i strategien for å nedlegge fylkeskommunene. Det er derfor noe overraskende at Ap-byrådet, i strid med Aps program, vil medvirke til en nedleggelser av fylkeskommunen. (Naturlig nok er Høyres Monica Meland henrykt: «Dette høres glimrende ut.»)

Dersom dette har skjedd uten forutgående drøftelser med fylkeskommunen, vil dette forsterke inntrykket av at Bergen kommune «er seg selv nok». En egoistisk storby, som snakker om samarbeid, samhold og regionale interesser, men som i praktisk politikk gjør det den mener er best for seg selv, uten å bry seg om konsekvensene for nabokommunene.

Undertegnede trodde faktisk at vi nå var kommet noe lenger, og at den langsiktige strategi var å bygge opp et regionalt samarbeid på Vestlandet, som motvekt mot Oslo-dominans og sentralisering.

Et slikt regionalt nivå kan kun etableres gjennom fylkeskommunene. En svekkelse av fylkeskommunene, ved for eksempel å frata dem ytterligere oppgaver, vil redusere mulighetene for oppbyggingen av livskraftige regionale enheter som en motvekt mot Oslo-dominansen.

Det er nok mulig å ha to tanker i hodet samtidig, men det er ikke mulig å følge to motstridende strategier samtidig.