Det er en allmenn oppfatning i Ap Bergen at «hyldningskvad» til enkeltkandidater ikke hører hjemme i pressen mens nominasjonsprosessen pågår. Men når Ingerid Nordhaug nå har kastet inn en brannfakkel, må det i anstendighetens navn være lov å forsøke seg på et tilsvar. Ingerid Nordhaug ønsker nemlig Trond Tystad og Thor Brekkeflat høyt opp på listen for Ap Bergen. I særdeleshet argumenterer hun for Trond Tystad sitt enestående politiske talent. Jeg siterer: «Han (T. Tystad) har de siste årene vært en markant, klar og arbeidsom finansbyråd i Bergen... Han kjenner detaljene i kommunale saker... Trond Tystad har visjoner for samfunnet, og visjoner for Arbeiderpartiet.»

Slike formuleringer — uten eksempler - blir for meg retorikk - og panegyrikk - uten materielt innhold. Jeg kan dessverre ikke bidra med drahjelp når det gjelder Aps høyeste organ, nemlig representantskapet, for her møter Trond Tystad ytterst sjelden. I pressen har han imidlertid vært hyppigere til stede, og jeg skal derfor gi meg i kast med noen eksempler herfra.

BT 25.01.01 omtaler lederstriden i Hordaland Arbeiderparti. For ikke å skade partiet vil ikke Tystad stille opp i noen åpen kampvotering mot Ranveig Frøiland. Etter beslutning om å trekke seg i kampen om lederposisjonen i Hdl. Ap, føler imidlertid Tystad seg friere til å fremme sin kritikk av Frøiland og hennes styre. Hvilket han gjør til fulle: Hordalands-partiet har sovnet hen. Den ideologiske debatten har dødd ut. Mangler høyde for debatt og deltakelse fra lokallagene. Han karakteriserer fylkespartiet som lukket og lite demokratisk, døv for ungdommens røst. Er det slike uttalelser i forkant av et årsmøte som er «visjoner for Arbeiderpartiet»?

BT 13.04.02: Ap-styret i Bergen gir Trond Tystad skriftlig reprimande for hans opptreden under fylkesårsmøtet i Ullensvang. Her gikk nemlig Tystad på talerstolen og kritiserte styret i bergenspartiet for at AUF-delegater fra Bergen så seg nødt til å slå opp telt for natten. De hadde ikke fått den støtten de ba om for å dekke hotelloppholdet. Denne fremstillingen var etter styrets oppfatning ikke korrekt, og styret ga derfor en skriftlig korreks siden Tystad ikke ville snakke med lederen i Ap, Ruth Grung. Er dette en organisasjonspraksis som gir «visjoner for Arbeiderpartiet?»

BT 16.05.01 omtaler Tystad sin reisegave fra Reiselivslaget - tur til Venezia sammen med sin kone. Som kjent har Bergen kommune et etisk reglement som sier at «Folkevalgte og ansatte i kommunen skal unngå personlige fordeler som kan påvirke eller være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelse eller vedtak. Gaver til en verdi under kr 300 kan likevel mottas.» I denne saken brøt Tystad kommunens etikkreglement. Er dette visjonært, Ingerid Nordhaug?

BT 21.03.02: Beruset av stemningen på Voss tildeler byrådsleder A.G. Strøm-Erichsen et idrettsstipend til Kari Traa på kr 25.000. Ifølge BT var det Trond Tystad som kom med forslaget. Hvordan kan byrådet med Trond Tystad gi et «spontanstipend» som er fullstendig i strid med de gjeldende retningslinjene?

BT 20.04.02: Her opptrer Trond Tystad på en helside i lørdagsportrettet. BT tar bl.a. opp hans litterære ambisjoner: «Jeg har nok lest like mye som mange av dem som har fine grader på universitetet. Når talere siterer fra bøker og har hentet sitatene fra slike sitatsamlinger, er jeg ofte den eneste i salen som har lest boken, sier Tystad.» La meg endelig få presisere at Tystad har «både lest og finlest» intervjuet og går god for innholdet. Pompøsiteten i uttalelsen kvalifiserer etter min mening til rødt kort - ut av den politiske banehalvdel. Men Ingerid Nordhaug vil vel kanskje kalle dette «visjoner»?

Som et aldri så lite tillegg: På sommerfullmakt vurderer Tystad - i media - mulighetene for å selge kommunens vann- og avløp til amerikanske kapitalister. Er det dette som kalles «visjoner for Arbeiderpartiet», Ingerid Nordhaug? Og: hvor var den forutgående demokratiske behandlingen? Mener Ingerid Nordhaug at demokratisk behandling av viktige forslag er avleggs?

Trond Tystad har høstet storm for sine mange dårlig funderte utspill i media. Etter min mening er dette et sunnhetstegn. Det gir nemlig et visst håp om at Arbeiderpartiets medlemmer er opptatt av at partiet igjen skal kunne vinne tillit hos velgerne.

Av Janeke Vatne, Ap Bergen