Debatt

Tomas Moltu

(lokallagsleder Fyllingsdalen KrF)

Jeg har lyst å kommentere følgende:

Vi er på vei inn i et valgår, og det er ikke første gang Ap strekker sin frimodighet over evne. En har tydeligvis stor moro av å fremheve sin egen fortreffelighet og sette denne i motsetning til regjeringens såkalte manglende satsing på fattige, ja, også Frps såkalte janusansikt. Referansen for at regjeringen har en dårlig fattigdomspolitikk henter Jakobsen fra LO. For de har jo troverdighet her? For oss som ikke er medlemmer av Ap betyr vel dette heller at båndene mellom LO og Ap fremdeles er så sterke at selv grove feil, som jo er helt innlysende, fremdeles blir hevdet som Aps egendefinerte sannhet. Grådighetskulturen i LO-ledelsen og de lønningene som de deler ut til seg selv, gjør vel heller at de bør gå stille i dørene når det gjelder spørsmål om fattigdom. Men en er vel frekk nok til å si at også dette er en del av det nye solidaritetsalternativet.

Makten som Arbeiderpartiet har hatt har åpenbart gått dem til hodet, og resultatet er at selvgodheten tydeligvis fremdeles er overveldende. Det eneste som er godt nok for dem er når de gjør ting selv. Problemet for oss andre er at det ikke er i nærheten av godt nok. Budsjettforliket i fjor høst kunne de til nød være med på hvis de kunne gjort om på hele budsjettet og skrevet det selv. Alt annet skulle liksom være uansvarlig. Og ifølge Stoltenberg ville budsjettforliket med Frp føre til kraftig renteoppgang. Og dette ville, ifølge Stoltenberg, gå ut over de fattige. Nåvel, den vanlige skremselspropagandaen til Ap nådde visst ikke helt igjennom til sentralbanken — som satte renten ned i stedet. Så sitter vi da igjen med spørsmålet: Lyver Ap? Eller vet de ikke hva de sier i samfunnsøkonomiske spørsmål? Når det gjelder de fattige har Ap aldri noen gang gitt et så godt budsjett som forliket mellom regjeringen og Frp. Dette sier ikke bare noe om Frp, men det sier en hel del om Ap. Den klassiske Ap-tanken fant vi da minstepensjonistene skulle få 1000 kroner i måneden ekstra. Dette var da ifølge dem selv «overbudspolitikk». Nei, pengene skulle da heller gå til å bygge opp offentlig forvaltning - slik at den daværende regjeringen kunne få litt mer makt. En skal lete litt før en finner god fattigdomspolitikk hos Ap. Når det er sagt, er det riktig at de har gjort et kraftig forsøk på å hjelpe mennesker som har søkt seg til Norge - av en eller annen grunn. Og dette høres jo fint ut. Mange av disse er fattigere enn oss nordmenn. Problemet er at Ap tydeligvis ikke har hatt evne til å skille mellom mennesker som trenger å få opphold i landet, mennesker som landet trenger, og mennesker som ikke har noe her å gjøre. Gjennom sin politikk har de evnet å skape grobunn for rasisme i Norge, noe som ødelegger for alle. Vi trenger å tenke nytt på en del områder i dette landet, og derfor har folket valgt grunnlaget for den regjeringen vi har. Det kan være et godt råd til Ap at de kommer ned på jorden og legger vekk litt av hovmodet fra gamle dager. Regjeringen gjør faktisk en god jobb, og Frp var det partiet som viste ansvarlighet når det kom til stykket.

Til slutt skriver A. Jakobsen så fint at vi må fordele godene. Og det er nok sant - til en viss grad. Likevel finnes det en side som Ap med suksess har klart å undertrykke en tid. Det er det faktum at kristen tro og verdier, som dette landet ble bygget på, er mye rausere enn våre politiske regler. Når vi igjen gir rom for kristne verdier, fører det automatisk til fattigdomsbekjempelse. Dette har vært en del av kjernen i vår tro fra den ble født for 2000 år siden. Resultatene fra kristent arbeid for å bekjempe fattigdom savner sidestykke i historien. I vår moderne tid er det kommet til mange frivillige organisasjoner som arbeider for fattigdomsbekjempelse. Vi kan nå glede oss over at de som støtter disse organisasjonene skal slippe å betale skatt av alt de gir - takket være regjeringen og Frp. Arbeiderpartiet står som vanlig utenfor og surmuler.