Dessverre fikk jeg ikke deltatt torsdagen (14.6.) da 10.000 protesterte mot USAs myndigheter, som går i spissen for å skape en mer farlig verden gjennom "den gærne cowboyen" George Bush og hans stjernekrigsprogram, avvisningen av Kyoto-avtalen om reduksjon av forurensning, og dødsstraff.

Derimot var jeg på tre andre, svære markeringer med opp mot 25.000 aksjonister i hver. Her var slagord som «people, not profit» og Attac sin optimistiske parole «En annen verden er mulig». Det var gatefest, antikapitalistiske møter og konserter – kort sagt: dager smekkfull av politisk engasjement og solidaritet. Og blant annet i Hellas var det solidaritetsprotester mot toppmøtet.

Meningsfeller fra store deler av verden møttes for å protestere mot et økonomisk system preget av manglende demokrati, nedskjæringer i offentlig sektor og privilegier for overklassen. Dette gjelder uansett om det er EU, andre multinasjonale institusjoner med økonomisk fortjeneste for øye, eller Tønnes kommersialisering av sykehusene, som omtales.

Protestene i Göteborg viste at tiden der elitens toppmøter kunne foregå i stillhet, definitivt er forbi. Da Verdens Handelsorganisasjon (WTO) sitt møte i Seattle ble stoppet av massemobilisering senhøstes 1999, var det starten på en ny periode preget av selvtillit og vilje til å slå tilbake.

Flere tegn tyder på at de som administrerer den urettferdige markedskapitalismen frykter folk som sier fra hva de mener om dem. Nylig måtte Verdensbanken avlyse sin sammenkomst i Spania, fordi de ikke ville vite av misnøye utenfor konferanselokalene. Likeens skal WTO-toppmøtet til høsten holdes i diktaturet Qatar, et land som har forbud mot enhver demonstrasjon! Er dette demokratisk? NEI!

Hvorfor er de redd oss? Er det fordi de ikke har andre løsninger for flertallet på kloden enn mer velferdskutt?

Det er heller ikke demokratisk når EU-kommisjonen later som ingenting har skjedd, selv om folk i Irland nylig stemte «nei» til Nice-traktaten. Avstanden mellom EU-toppenes nyliberalistiske prosjekt og vanlige folk, arbeidere og studenter, har neppe vært større. Og denne avstanden kommer til å vokse:

I Göteborg så vi virkelig hvordan Schengen-avtalen fungerer. Politiet oppførte seg brutalt; brukte pistol mot demonstranter, én ungdom ligger i koma, red inn i demonstrasjoner med hester, drev massearrestasjoner av folk som protesterte mot politivold. Dessuten var politi kledd ut som «militante anarkister» og gikk i bresjen med ruteknusing for å lage et bilde av antikapitalister som «kriminelle bråkmakere» og for å legitimere kraftigere maktmidler. Allerede nå vil EU-sjefer ha slutt på at møtene deres aksjoneres mot. De vil øke overvåkingen, deportere folk og ha strengere straffer. I en slik situasjon skilles det ikke mellom voldelige og ikkevoldelige. Arrestasjonene i det «humane, sosialdemokratiske» Skandinavia var vilkårlige. At noen få ble så sint på politiet at de kastet brostein skal ikke bety kollektiv straff. Og til syvende og sist har politiet hovedansvaret for volden. I demonstrasjonene der de holdt seg på avstand foregikk protestene fredelig, også blant de maskerte «autonome».

Vi må ikke la oss skremme av økende overgrep fra myndighetene. Den antikapitalistiske bevegelsen må fortsette massemobiliseringene og involvere stadig flere. I forbindelse med de mektigste industrilandene i G8 sitt møte i Genova 20–22 juli, arrangeres soldaritetsmarkeringer for dem som demonstrerer i Italia. Dette finner sted i Bergen og i mange andre byer internasjonalt. Bli med i kampen for et samfunn der folk, og ikke profitt er i sentrum.

Av Thorleif Berthelsen,Internasjonale Sosialister