Utdanningsministeren har uttalt at tilstanden på skolebygninger i Norge er resultat av 30 års forsømmelse. Det er vi enige med henne i. Vi har vært vitne til nedprioritering av vedlikehold i alle disse årene.

Vaktmestertjenesten på skolene var en svært viktig del både av selve vedlikeholdsarbeidet og det holdningsskapende arbeidet blant barn og unge i forhold til å ta vare på tingene. I de fleste kommuner i Hordaland er vaktmestrene rasjonalisert inn i systemer der de ikke lenger er knyttet til en bestemt skole, men skal ta seg av store områder med liten tid til hver enkelt institusjon. Dette har hatt negativ virkning! Bevilgningene til vedlikehold har vært gitt etter prinsippet «Vent til det nesten faller ned før vi gjør noe».

Jeg husker konkret hvordan Askøy-politikerne i samband med omlegging av vaktmestertjenesten omtalte en flunkende ny barneskole — der trengtes i alle fall intet vedlikehold! Slik unnfallenhet har ført til dagens sørgelige tilstand.

Når jeg likevel i dag går langt i retning av å sympatisere med kommunene, er det nettopp fordi forfallet har kommet så langt og så lite vært gjort over så mange år. Det er rett og slett så store unnlatelsessynder at kommunene ikke kan makte det alene. Det trengs et nasjonalt løft for å bringe våre skolebygg i stand! Det må bevilges penger utover det å gi kommunene rimelige lån.

Men - dette innebærer ikke å frikjenne kommunene! Det er utrolig viktig at de tar ansvaret sitt for å sikre at det samme ikke skjer med de skolebygg som er nye i dag!

INGUNN ALVER, LEDER UTDANNINGSFORBUNDET HORDALAND