Av Agnete Strøm, Kvinnefronten.

Når KrF truer med økonomiske sanksjoner pga. de to forestillingene «Herstory of Porn: Reel to Real», er dette et angrep på to viktige kulturinstitusjoner. Den fundamentalistiske amerikanske politikeren Jessie Helms har benyttet seg av samme straffemetode mot amerikanske gallerier, museer og teatre med offentlig støtte, når de viste kunst som han ikke likte.

Derfor kan Kvinnefronten heller ikke stille seg bak hele uttalelsen fra Likestillingsutvalget i Bergen kommune. En ellers grundig uttalelse med tittel «Porno er ikke kunst», avsluttes med en oppfordring til bystyret om «nøye å vurdere neste års pengestøtte til BergArt Festival dersom forestillingen blir avholdt som planlagt». Dette er et feilgrep.

Men Alex Iversen, medieviter, skriver: «hvis (Kvinnegruppa Ottar) og Likestillingsutvalget i Bergen kommune, slik de har varslet, faktisk forsøker å stoppe en anerkjent kvinnelig kunstner...». Likestillingsutvalget er kommet med en uttalelse, de kommer ikke til å barrikadere inngangen til Teatergarasjen.

I Bergen er Kvinnefronten, Ottar og andre organisasjoner samlet i Front mot Salg av Kropp, en front som gjennom flere år har markert seg mot SexState på Maxime/mot SexState på Verftet/mot strippeshow på Kvarterer/mot vising av «Deep Troath» på Cinemateket.

Front mot Salg av Kropp ser Annie Sprinkle som en ambassadør for sex-industrien. Det eneste vi har gjort hittil er å uttale oss negativt om Annie Sprinkle's forestilling «Herstory of Porn: Reel to Real». Dette startet en panegyrisk lovprisning av Annie Sprinkle og vanvittige avsporinger som burde gjøre arrangørene flaue. Forsvarerne av Annie Sprinkle har gått fra konseptene og superlativene hagler. Vi forventer nå at forestillingen får terningkast 6 av alle teaterkritikerne. BTs Astrid Kolbjørnsen er så betatt av Annie Sprinkle at hun skriver «Hadde den samme opphissede, moralistiske forsamlingen brukt like stort engasjement på å få stoppet Norges krigføring i andre land som de utviser i denne debatten». (Faktisk så er den radikale kvinnebevegelsen i Bergen meget aktive i alle markeringer mot Bush og Blair og Bondeviks krigføring i andre land, spesielt når de sier at kvinnenes kår forbedres ved bombing.)

Bergens Tidendes kulturredaktør er på rett spor når han skriver «Toleransen for pornografiske uttrykk synes i dag langt større hvis de blir ytret innenfor en såkalt kunstnerisk kontekst enn hvis det bare gir seg ut for å være porno».

Filosofen Lars Svendsen deltok ikke i det bejaende hylekoret i Store Studio, han stilte seg undrende til at Annie Sprinkle var invitert, «hun var typisk amerikansk og McDonald-aktig, og det var forbausende at hun ble omfavnet av akademia og kulturinstitusjoner i Norge». Adm.dir. Camilla Eeg ved Oslo Kunsthall karakteriserer det som en kunsthistorisk begivenhet at Annie Sprinkle kommer til Oslo og Bergen. Sagt med andre ord: Svendsen karakteriserer det som provinsielt at hun er invitert til Norge, Eeg indikerer «utgått på dato, men historisk interessant».

Det er ikke nok til å gjenta gang etter gang at Annie Sprinkle har vært på Museum of Moderen Art etc. i USA (om det er med foto eller forestilling nevnes ikke). Alex Iversen siterer Village Voice, New York, for å genierklære Annie Sprinkle, «hun er vår tids Pablo Picasso». Kvinnefronten anbefaler at avisens kunstanmelder tar stilling til dette utsagnet, det er uforståelig for andre.

De som sier «det er ikke kunst, det er porno», får straks vite at de baserer seg på «tendensiøse nyhetsoppslag». Er det lov å ha en negativ oppfattelse av Annie Sprinkle før forestilling? Det er bøker tilgjengelig med bred og positiv presentasjon av Annie Sprinkle, og hennes hjemmesider er superpositive, et godt grunnlag for å gjøre seg opp egne meninger.

Annie Sprinkle inngår i politiske allianser som motarbeider det internasjonal kvinnebevegelse gjør for å stoppe salg av kvinner. Sex-industrien i USA har en ambassadør i Annie Sprinkle, og Kvinnefronten og andre organisasjoner i Front mot Salg av Kropp ønsker henne ikke velkommen. Vi vil markere vårt syn på demokratisk vis og delta i debatten når vi slipper til.

Kvinnefronten uttaler seg ikke om hennes forestilling, men vi forventer at publikum og kritikere gjør det.

Bergens Tidendes kulturredaktør siterer Wenche Mühleisen: «porno er kultur», men modifiserer selv utsagnet til «i alle fall en slags brukskunst». Vi spør: var det kunst eller var det brukskunst? Vi venter spent.