Mitt sentrale poeng er og blir at man skal stille etiske krav til alle i samfunnet, kunstnerne og deres kunstneriske virksomhet ikke unntatt. Med henblikk på den aktuelle debatt betyr det at kunstnerne ikke kan kreve etisk immunitet på vegne av sin kunst. Som også Pedersen bemerker er jeg fullt klar over hvilket stort og komplisert felt jeg dermed har gitt meg inn på. Det er imidlertid ikke uten grunn når jeg likevel avstår fra i noen særlig grad å ta opp de store spørsmål som ligger i dette feltet og som har vært diskutert blant de lærde i mange hundre år. Mine poeng hadde da helt uten grunn lidd drukningsdøden i en uendelighetsdebatt.

Pedersen formulerer det sentrale poeng i sitt syn som følger: «Kunsten kan saktens ha forskjellige mål, men eksisterer først og fremst i sin egen rett.» Dette kan jeg for så vidt godt slutte meg til, men tilføyer altså: Dette fritar ikke kunsten og kunstneren fra det etiske ansvar alle mennesker er underlagt.

Vender vi oss så til den store og mangfoldige kunsten, er for øvrig forholdet at ikke så rent få kunstnere gjennom tidene har benyttet sin frihet til å ta opp brennbare etiske spørsmål og på avgjørende vis bidratt til å endre samfunnet gjennom sin kunst. Med det har de selv aktivt koblet estetikk og etikk sammen — og som en følge av dette også stilt seg åpen for den etiske debatt. Slik sett føyer Annie Sprinkles seg inn i rekken av de mange samfunnsaktive kunstnere (uten at jeg i denne sammenheng ønsker å mene noe om henne som kunstner).

Når jeg ber om at «Annie Sprinkles history of porn» blir tatt av plakaten, har det utelukkende sin grunn i at hun med sin oppsetning setter seg ut over de grenser for offentlig formidling av pornografisk materiale alle andre i dette land må holde seg innenfor ifølge norsk lov. Den etiske standard jeg måler med er altså gjeldende straffelov i et åpent demokratisk land. Om ikke hun forstår, burde BIT ha forstått. Jeg legger da til grunn at vi på dette punkt har et lovverk som det er verdt å verne om.

Det er viktig for meg at den aktuelle sak ikke gjelder den alminnelige debatt om forskjellige forhold hvor meninger brytes i et liberalt samfunn. Den debatten vil jeg ikke stoppe, selv om jeg blir utfordret på verdier som er viktige for meg og det skjer med virkemidler som vekker alt annet enn begeistring. Det er derfor langt frem til den sensur Pedersen frykter. Kanskje han hadde forstått mitt poeng bedre om det var barnepornografisk materiale som skulle vises i kunstens navn. Da tror jeg han selv hadde lagt til side argumentene om at det bare er en «smal og lukket forestilling», at de som ikke vil se kan «la være å stille» eller at visningen av materialet ikke var en del av pornoindustrien, men «en kommentar til denne».

Pedersen hevder: «Det er tilnærmet umulig å stille etiske krav til genuin kunst.» Mot dette er det min påstand at det i noen tilfeller er umulig ikke å stille etiske krav til kunsten, den være så genuin den måtte være.

Av Oddvar Johan Jensen (KrF) leder av Komité for kultur og helse, Hordaland fylkeskommune