Lars Kristian Gulbrandsen er 71 år gammel, men hevder hardnakket at han er en pike på 19 ½. Derfor kler han seg i miniskjørt og små topper og farger ansiktet og hår i alle regnbuens farger. Siden 1968 har han bodd på den lille øyen Hidra utenfor Flekkefjord, hvor han har laget sine abstrakte bilder og gått fra hus til hus for å diskutere sin egen kunst med de fastboende. De færreste på øyen synes om de abstrakte maleriene hans, eller måten han kler seg på, men det er denne spenningen som har gitt ham energien til å gjennomføre sitt livsverk, får vi vite i filmen. Kunsten hans er for øvrig innkjøpt til en rekke store kunstsamlinger både nasjonalt og internasjonalt.

Det er mildt sagt en fargerik eksentriker regissør Steffan Sandberg har gjort til objekt i dokumentarfilmen «7. himmel». I to måneder bodde regissøren hjemme hos kunstneren, i et hus som lokalbefolkningen ser på som en søppeldunge, men som kunstneren selv betrakter mer som en installasjon. I løpet av oppholdet har tydeligvis Sandberg greid å oppnå livskunstnerens tillit og muligens respekt, og har følgelig kommet mer enn tett på denne underlige skruen.

I filmen får vi også se en del sterke møter mellom Gulbrandsen og bygdefolket, blant annet en lengre diskusjon med formannen i menighetsrådet, som gjerne ser Gulbrandsen i kirken, men ikke med navlen bar, slik Gulbrandsen helst ønsker å fremstå for Gud. Og vi får se Gulbrandsen i møte med feriefolket, som han kritiserer for å kle seg usannsynlig kjedelig, «bare fordi det er sommer og ferie».

«7. himmel» er en film som utfordrer våre fordommer — både med hensyn til kunsten, livet og døden. Det er også en film om alternative måter å se på, noe filmskaperen gjennom kreativ kameraføring og musikkbruk av den elektroniske artisten Kaada, også understreker.

Filmen bærer sterkt preg av å være laget på kunstnerens premisser. Det er det ikke noe galt i. Men som portrett av denne mildt sagt sammensatte personen, er det mange ting vi ikke får svar på. Her er tydeligvis mange lukkede rom filmskaperen ikke har fått adgang til, men som bare så vidt er antydet i form av stillbilder fra unge år. Dermed blir det et noe ufullstendig bilde, bygd opp rundt noen få ukers opptak med mannen/piken.

Men for all del, «7. himmel» er en spennende, visuelt suggererende film, med en historie de færreste av oss har fantasi til å kunne forestille oss.

ANMELDT AV JAN NYBERG

UTFORDRER FORDOMMER: Lars Kristian Gulbrandsen er en underlig skrue som utfordrer våre fordommer. Regissør Steffan Sandberg bodde hjemme hos Gulbrandsen i to måneder for å lage dokumentaren om ham.