Anne-Grete Strøm-Erichsen tilkjennegir sitt "kulturelle" ståsted i Bergens Tidende onsdag 30. mai 2001: bygging av en fotballarena som, om hun får det som hun vil, skal få Sydney-operaens arkitektur til å blekne.

Når en politiker med status som byrådsleder eller "president i Bergen", Anne-Grete Strøm— Erichsen, bekjentgjør at: "Jeg vil legge all makt og prestisje i at vi får realisert en byarena i Bergen" skal en ta saken som det den er: absolutt seriøst og alvorlig.

En god nyhet må være at lederskapet i Bergen, med byrådslederen i spissen, nå endelig har klargjort for alle hva som er viktig for Bergen som kulturby: Fotball.Siden NRK2 som kulturkanal fylles opp med fotball, fulgt opp av NRK1 og TV 2 og de fleste avisene av noe størrelse holder stø kurs mot det samme, skulle det bare mangle at ikke Bergen kaster seg frampå og tar mål av seg til å bli Norges ledende på området.

Fram til for noen år siden var det i alle fall ikke fotball som var tilnærmet enerådende som kulturverdi i Norge. Selv om det i Bergen har stått på noen år. "En sunn sjel i et sunt legeme" som det en gang het og som ble gjennomført i praksis i hine dager fra småskolenivå, hadde en langt mer balansert og nyansert aktivitetsprofil. I denne sammenheng skal jeg ikke utdype de politiske vikarierende motiver for statens interesser i begrepet "det sunne legeme".Riktignok har jeg over lang tid, som mange andre, både sett og følt at den ideologiske krisen som bevegelsen hun tilhører, er inne i, avstedkommer krampaktige avgjørelser i samfunnet. Likevel hadde jeg med min beste vilje ikke trodd et voksent menneske og "presidenten for Bergen" var villig til å tilkjennegi sin mangel på politisk-visjonær tenkning og forståelsen av hvilke verdier vårt lokalsamfunn ønsker å satse på innen kultur. Hvis vi baserer oss på det utvidede begrepet av ordet kultur, hvor ikke bare skapende kunst eksisterer, som billedkunst, musikk, litteratur, teater, dans, men også fotball, har vi flere områder vi må innlemme. Kultur blir derfor også vår holdning til omgivelsene rent fysisk, som arkitektur/byplanlegging, skoler, sykehus, veier, vann osv. Likeledes blir kultur måten vi behandler våre medmennesker på.

Hva angår Anne-Grete Strøm-Erichsen og det hun og hennes bevegelse representerer, blir det mer og mer klart for meg at de må være vettskremte over at tidene og samfunnet har forandret seg og ikke utvikler seg slik de egentlig hadde planlagt. Krampaktig prøver de å holde på den eneste tanken de noen gang hadde. Det kan derfor se ut til at den siste velgermålgruppe en nå har å fri til, er velgere fra etøldrikkende fotballpublikum. Det er disse som skal bære vår nye kulturarv videre. Derfor fortjener dette publikum en arena som skal overgå det meste innen arkitektur i vår vestlige verden. Siden fotballklubbene betaler hver spiller millioner i årslønn kan en ikke forvente at de også skal ha råd til å bygge arenaene. Store kapitalinteresser skal etter sigende være interessert i å finansiere denne arenaen. Det i seg selv kan være greit nok, men hvis Anne-Grete Strøm- Erichsen tror at hun kan overbevise alle om at det er ved hjelp av hennes makt og innflytelse en slik arena vil bli bygget, ja, da vil jeg påstå at dette er en villedende opplysning til velgerskaren. Kapitalinteressene kommer ikke med sin kapital fordi Anne-Grete sier "hopp", og bygger denne arenaen. De bygger hvis de selv vil, og det vil de bare om kapitalen kan forrentes.Ikke ellers.

Det jeg tror vi er vitne til er heller en politikers gigantomaniske visjoner for bygging av landet (Bergen). Visjonene føyer seg inn i rekken av andre "statsmenn" s visjoner: Sovjetsamveldets utallige ideologiske landemerker. Mussolinis monument over den ukjente soldats grav, Francos mausoleum eller Ceausescus palass i Bucuresti. Det er nok av fascistoide byggverk å nevne.Nå vil Anne-Grete Strøm-Erichsen overgå dem alle og Sydney-operahusets arkitektur vil bli for intet å regne når hun får opp sin fotball-arena.I god ånd: uten byplanlegging, (i den grad vi har noen byplanlegging i Bergen), uten tanke på miljø og mennesker i området. I hennes ønske og eksempel: Dokken. Menneskene som bor der kan en bare flytte på.

Spørsmålet er om Anne-Grete Strøm-Erichsen, når hun nå skal gjøre det helt store, kanskje ikke tar hardt nok i. Skal først dette byggverket gjennomføres, som altså skal overgå det meste av arkitektoniske milepæler, burde bygget i sannhetens navn settes på et mer verdig sted. I den samme holdnings ånd som hun og hennes fotballvelgere har, burde en i det minsterive Bryggen og sette denne visjons tempel på "hellig grunn". Det aller beste var å planere hele området hvor Håkonshallen ligger også! Helt flatt! Så kan det virkelig bygges! Her er jo EU-havn og hele Europa får se den bergenske kultursatsingen. For, hva skal vi med det gamle rukkelet i Bergen? Politikere i Bergen klarte jo å bevise viljen til å neglisjere en europeisk kulturarv innen arkitektur som Torgallmenningen en gang var, så hva hindrer en fra å fortsette arbeidet? En må jo se framover!At Bergen trenger en identitet er alle enig om. Identiteten trenges og ropes etter, så sårt. Men jeg ikke bare tviler på, men er sikker på at et gigantomanisk fotballstadion ikke er den riktige manifestasjon på vår identitet. Inviterer et nytt fotballstadion omverdenen til å komme med sine verdier? Er det virkelig noen som tror en kan invitere europeisk kultur og ånds-elite på grunn av hennes "gigantanlegg" for å rope: Heia Brann?

I et gigantanlegg for fotball som vil bli ett av tusenvis av andre anlegg spredd over hele USA, Europa og Asia.

I tusen år var Bergen knutepunkt for hele kysten opp til Kvitesjøen. Fra Bergen var det ihundrevis av år jevnlige båtavganger til alle viktige havnebyer i Europa, inklusive de norrøne bostedene på Færøyene, Island og Grønland. Bergen var en gang Europeisk.

Bergen var det sted norske kunstnere, inntil de siste tiår, følte de kom i kontakt med Europa og verden. Bergen var orientert og så utover og var åpen for inntrykk fra omverdenen.

Hva symboliserer et fotballstadion?

Bergen fikk kulturpris i 2001.

Daglig leder Bo Grønningsæter i Vestnorsk Jazzsenter sier i Aftenposten 23. febr. 2001 at den kulturprisen Bergen fikk da den ble kåret som Norges Kulturkommune er tøvete! Bergen profilerer seg med kultursatsing, men når en ser på listen fra NHO finner man Bergen langt bak andre store byer i Norge.Daglig leder ved Hordaland Kunstsenter, Geir Kragseth, sier i den samme Aftenposten 23. februar 2001: "Vi ser at det egentlig ikke har skjedd noe. Det har vært mye snakk omsatsing på kulturen, men hvor er pengene?

Det er lite som brukes til kunstnernes skapende arbeid. Bergen har stor suksess med festivaler og utstillinger, men det er ikke sikkert de representerer byen. Det er mye lånte fjær, import av artister og kunstnere og fordums bragder. Man glemmer ofte det viktigste, det som dreier seg om vår identitet, og hva vi skaper for fremtiden." Hva om Anne-Grete Strøm-Erichsen stod fram og sa:Jeg vil satse all min tid og all min makt på å få omgjort Bergen til en by for skapende kunst. En by hvor alle kategorier skapende kunstnere skulle ha vilkår på linje med den energi og satsingen hun og Bergen bruker og skal bruke på fotball? Skape en fysisk og økonomisk arena for forskning innen maleri, skulptur og annen billedkunst, teater, litteratur, dans, osv. En arena som skulle ha direkte korridorer til andre forskere innen fysikk, kjemi, data, osv. En arena hvor skapende mennesker kunne hente teorier og visjoner fra hverandre. Og dele disse med hverandre.Når den norske kunstneren Per Barkley blir spurt om hvordan han holder seg orientert om kunst svarer han: "Jeg bor i Paris..."

I Bergen skal det bygges fotballstadion.

Eller: Hva om Anne-Grete Strøm-Erichsen stod fram og sa: Jeg vil satse all min tid og all min makt på å gjennomføre gratis barnehager? Svært mange av dem som har bruk for ordningen har ikke råd til denne. - Jeg vil, sier hun - innføre de samme betingelser for barnehageplass her i Bergen som i Frankrike: Gratis barnehager til alle og plass til alle barn. Ingen betaler, og alle har plass.Eller: Hva om Anne-Grete Strøm-Erichsen stod fram og sa: Jeg vil satse all min tid og all min makt på å få landets beste skoler for barn og unge?

For, skolene forfaller. Foreldre maler klasserommene selv. Foreldre blir bedt om å kjøpe sine egne barns arbeid og tegninger ved årets slutt. Foreldre som er bevisst sine barns utvikling og ønsker noe annet for disse enn fotball i skolegården, tvinges over til privatskoler.

Eller: Hva om Anne-Grete Strøm-Erichsen stod fram og sa: Jeg vil satse all min tid og all min makt på gratis busser fra Bergens-distriktene og inn til sentrum! Og de som da må bruke bil, kan gjøre det. Da hadde en spart de enorme kostnadene med bybanen en gang for alle. Her ligger det penger! Bybanens kommende underskudd vil koste kviten ut av øynene på bergenserne. Direkte og/eller indirekte. Dessverre ville en da tape penger på bompengeringene. Og det går ikke, må vite! Må man bygge slik det forespeiles for å holde panikken på avstand? Slike pompøse prosjekt forteller vel heller om ledere i en bevegelse som er i en dyp eksistensiell krise. Skal folket også måtte fortsette å betale for en fotballstadion, et symbol på politisk-ideologisk selvforherligelse og selvdyrking? Det er vel dette som blir konsekvensen når ingen andre hyller en.

Vår identitet og vår framtid?

Det må være å håpe (for Bergen)at utenlandsk kulturpresse ikke leser intervjuet medAnne-Greteog presentasjonen av hennes kulturvisjoner. I den grad Bergen forsøker å framstå som kulturby er jeg personlig overbevist om at internasjonale kretser innen kunst, arkitektur og kultur generelt ville få bekreftelsen på den bergenske kulturvisjon: Salgsboder på Torgallmenningenog Heia Brann. Det er dette vi skal gi i arv til neste generasjon.Og, det skal løftes i flokk.