At norske styrker nå har tatt menneskeliv er noe som burde oppta den norske samfunnsdebatten i mye større grad enn det ser ut til å gjøre. Det at Norges forsvarsminister ser på deltakelsen i operasjonene i Afghanistan som et fremskutt forsvar av kongeriket Norge, vil jeg ikke uten videre godta. Vårt bidrag mot terror bør absolutt være noe annet enn militære aksjoner.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold har tidligere betegnet den norske deltakelsen i Afghanistan som bekjempelse av et globalt onde og derfor et indirekte forsvar av vårt eget territorium. Dette er en altfor enkel virkelighetsfremstilling. Statsråden mener at den internasjonale terroren like godt vil kunne ramme Norge, og at vi ved å delta i krigen mot terrorisme, indirekte forsvarer vårt hjemlige territorium.

Krigshandlingene Norge tar del i er i høyeste grad med på å bygge opp rundt de fiendebilder som til stadighet kommer til syne i internasjonal politikk. Ved å støtte aksjoner som den såkalte krigen mot terrorisme, er Norge og NATO kun bidragsytere til økt spenning mellom vest og øst. Terror er et virkemiddel som brukes når mennesker lider uten å se noen utvei. Ekstreme virkemidler tas i bruk når alt håp er ute og det ikke er noe å tape.

Krigføring fører til store menneskelige kriser, hvilket igjen gjør at motstanden mot Vesten øker hos den populasjonen som utsettes for angrepene. Skulle ikke all logikk da tilsi at argumenter for et terrorangrep mot vestlige mål, for eksempel norsk oljeproduksjon, bare blir flere? Skal Norge bidra til dette og attpåtil lure oss selv til å tro at dette er et fremskutt selvforsvar?

Angrep er ikke det beste forsvar, Krohn Devold!

LARS NEHRU SAND, LEDER FOR NORGES RØDE KORS UNGDOMSRÅD