Av Laila Dåvøy (KrF),

barne— og familieminister

Ifølge Alvheim er barnevernet i Norge, med meget få unntak, kroniske lovbrytere. Rettssikkerheten for både barn som barnevernet befatter seg med og deres foreldre er nærmest ikke-eksisterende. Alvheim oppfordrer til ikke å samarbeide eller kommunisere med barnevernet, og han anklager barnevernets ansatte generelt for omfattende tjenesteforsømmelse. Barnevernet har angivelig laget sin egen snevre ideologi for hvordan foreldre skal oppdra barn, det bruker inhabile sakkyndige og forvrenger foreldrenes synspunkter til det ugjenkjennelige i sine rapporter og saksframlegg. Ikke minst skal barnevernet ha drevet flere mennesker til selvmord. Heller ikke rettsapparatet er troverdig. Men det er John Alvheim?

Alvheims påstander er så ville at de nok burde forbigås i høflig taushet, hvis det ikke var for de alvorlige konsekvenser det kan få at en stortingsrepresentant agerer slik. Det Frps nestleder faktisk gjør er å undergrave en hardt og alvorlig arbeidende barnevernstjeneste, som årlig hjelper tusenvis av barn og deres familier. Han avviser metodiske undersøkelser som forteller at et stort flertall av de foreldre som har hatt direkte kontakt med barnevernet er fornøyd; at de har tillit til barnevernet og mener at de fikk hjelp - og hevder at sannheten om barnevernet er å finne i et ukjent antall henvendelser med diffust innhold han selv skal ha fått.

Ved siste årsskifte var rundt 5200 barn under omsorgstiltak i Norge; de aller fleste (ca. 4700) plassert i fosterhjem og de øvrige (vel 500) i barnevernsinstitusjon. I 1992 og 1993 var hhv. 4800 og 6000 barn under omsorgstiltak. Ved årsskiftet mottok samtidig 21.000 barn og deres foreldre ulike former for hjelp i hjemmet - uten omsorgsovertakelser. Tilsvarende tall i 1992 og 1993 var hhv. 10.500 og 14.500.

Dette viser en tydelig og villet utvikling de siste 10 årene: Barnevernet satser først og fremst på å hjelpe barn og deres familier i hjemmet, uten omsorgstiltak. Samtidig er barnevernet styrket med 576 stillinger i samme periode.

Da Stortinget behandlet barnevernsmeldingen tidligere i år hørte vi ikke noe i debatten fra Alvheim eller andre om et notorisk lovbrytersk, upålitelig og familiefiendtlig barnevern. Hvis John Alvheim har den kunnskap han påberoper seg og kan dokumentere sine grove påstander, må det vel være en alvorlig tjenesteforsømmelse at han ikke alarmerte Stortinget under behandlingen. Men den «plikten» føler muligens John Alvheim tyngre og viktigere i et tv-studio?