Forskeren sier hun vil «samle på mirakler», men ønsker også informasjon om «antimiraklene», historier som ikke får en lykkelig utgang. Det er bra. Men hvorfor ikke også inkludere dem som er blitt lykkeligere ved å forlate alternativmedisinen? I det hele tatt er det behov for mest mulig nyansert refleksjon og forskning rundt alternativmedisinsk tenkning, metoder og virkning.

Alternativ medisin får ofte leve i en språklig aura av positivt lada ord som «naturlig», «ekte», «risikofri», «trygg», «selvhelbredende», «helhetlig». Den minst velvillige omtalen vi gjerne hører, både fra kritikere og forsvarere, er at det ikke finnes garantier for at alternativ medisin vil virke. Dermed kan det være både bortkasta penger, tid og krefter på å prøve den ut.

Men er det så enkelt? Alternativ behandling kan — ironisk nok - bli en pådriver for både usunne holdninger og usunn livsførsel. Som pasienter (eller kunder) møter vi i naturmedisinen en mengde påstander om alt som er farlig for oss: amalgamsyke og andre tungmetallforgiftninger, sopp- og parasittangrep, matintoleranse og matallergier, strålingsskader, energiblokkeringer. Vi får altså vite at huset vi bor i er farlig, maten vi spiser er farlig, og at kroppen er full av farlige prosesser. Jo flere og mer sammensatte symptomer vi har, desto flere er faresonene med dertil hørende botemidler.

Hva gjør det med menneskers krefter, selvbilde og levemåte å utsette seg for alle disse ofte spekulative diagnosene og behandlingsformene? Det er for eksempel svært vanlig at naturmedisinere anbefaler rigide kostholdsprogrammer: Candida-dietter, blodtypedietter, matintoleransedietter osv. Slike dietter er krevende å følge, og matlaging for en familie blir ganske komplisert. Det kan svekke trivselen rundt måltida, og for noen kanskje skape grobunn for spiseforstyrrelser. Selv om dietter kan vise seg å ha god effekt for enkelte, blir altfor mange pålagt strenge kostholdsregler uten at det er nødvendig eller spesielt virkningsfullt.

Men fremfor alt kan naturmedisinsk farlighetsretorikk være angstprodus e rende . Bekymringene for alt naturmedisinerne mener gjør oss syke, sliter. Slik kan behandlerne skape utrygghet og sende pasienten ut i mange utmattende prøve- og feileprosjekter. Det kan svekke helsa i stedet for å bedre den.

Det finnes faktisk pasienter som er blitt friskere og trives bedre etter at de sluttet å bruke naturmedisinere som rådgivere. De nyter vanlig sunn mat, de sover godt uten å tenke på jordstråling og vannårer under senga, de trør trygt på gulv med varmekabler, og de er sluttet å bekymre seg for diverse blokkeringer og forgiftninger i kroppen. At livet i seg selv er farefullt, slipper ingen av oss unna, men vi bør nok velge våre bekymringer med omhu.

Av Berit W. Bjørlo