Av helseminister Dagfinn Høybråten (KrF)

13. desember 2002 la regjeringen frem Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. To hovedhensyn ligger til grunn for forslagene i proposisjonen, nemlig brukernes selvbestemmelsesrett og valgfrihet samt trygghet for brukerne. Forslagene består av tre hovedelementer: For det første forslag til ny lov om alternativ behandling. Denne regulerer alternativ behandling som foregår utenfor helsetjenesten, og erstatter kvakksalverloven fra 1936. Videre foreslås en registerordning for alternative utøvere. Registerordningen innebærer at det stilles krav til utøverorganisasjonene og deres medlemmer for å kunne bli registrert utøver. Det tredje elementet er faglige utviklingstiltak slik som etablering av en informasjonsbank, økt forskning, samarbeidsprosjekter mellom alternative behandlere og helsetjenesten samt utredninger knyttet til behandlingsformene naprapati og osteopati og til utdanningene innen akupunktur og homøopati. De faglige utviklingstiltakene skal blant annet kunne danne grunnlaget for en tilnærming mellom alternativ behandling og den etablerte helsetjenesten.

I politikken overfor alternativ behandling utenfor helsetjenesten er forbrukerperspektivet lagt til grunn. Sentralt i dette er brukernes/pasientenes selvbestemmelsesrett, mulighetene til å ta opplyste og reelle valg, beskyttelse mot risiko, sannferdighet og redelighet i markedsføring av tjenestetilbud, god forretningsskikk og etikk, taushetsplikt hos utøverne samt klageadgang for pasientene. Dette ivaretas dels i forslag til ny lov om alternativ behandling og dels i forslag til registerordning. Lovforslaget avgrenser retten til å drive behandlingsvirksomhet på visse områder, ved at prosedyrer og inngrep som krever særskilt kompetanse blir forbeholdt helsepersonell. Videre åpner lovforslaget for at man ved alvorlige sykdommer i stor grad kan tilby alternativ behandling som supplement til skolemedisinsk behandling under gitte forutsetninger. Registerordningen innebærer at utøverorganisasjonene har vedtekter som blant annet stiller faglige og yrkesetiske krav til medlemmene. Vedtektene må også inneholde regler om klageordninger for pasienter.

Det er foreslått at den som tilbyr alternativ behandling kan gi nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art. Dette vil regjeringen følge opp med et aktivt tilsyn fra Forbrukerombudet. Regjeringen foreslår også at det etableres en informasjonsbank. Denne skal ha som formål å gi opplysninger til publikum, til helsetjenesten og andre om alternative behandlingsformer og deres sykdomsforståelse, hvilke utøvere som tilbyr hvilke tjenester, hvor man kan få opplysninger om forskning osv. Når det gjelder forskningsvirksomhet ser regjeringen behov for en bred tilnærming. Forslagene omfatter blant annet en videreutvikling av kompetansemiljøet ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø.

I denne omgang er det ikke foreslått autorisasjon som helsepersonell for grupper av utøvere av alternativ behandling. Begrunnelsene er blant annet fravær av godkjente utdanninger og mangelfull dokumentasjon på effekt av behandlingsformene. Forslag til trygderefusjon er også uaktuelt å fremme. Jeg legger imidlertid opp til en god dialog med utøvernes organisasjoner for å fremme forbrukernes beste.