Det siktes til den lanserte prosessen hvor CO2-utslippene fra gasskraftverk skal reduseres til null ved dyrking av alger. Algene skal så bli til fiskefôr. Prosessen lanseres av professor Olav Kvalheim fra Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen, og både Naturkraft as og politikere på Stortinget er orientert om den.

Skal denne prosessen sikre gasskraftverkbygging er man fullstendig på villspor. Hovedproblemet med utslippene er den store CO2-mengden. At alger trenger CO2 for å vokse er velkjent og deres utnyttelse til fjerning av CO2 fra industriutslipp har vært vurdert mange steder i verden, uten at noe praktisk resultat i særlig skala har sett dagens lys.

Man kan ikke ha gjort de enkleste regnestykker for å se om algedelen dimensjonsmessig er gjennomførbar før man har lansert prosessen.

Med noe kunnskap om algefysiologi og dyrkingsteknologi kunne man ha gjort de samme enkle beregningene som er gjort nedenfor, og som viser at for å fjerne CO2-utslippet i form av alger trengs det 80 ganger så mye strøm som kraftverket selv produserer. Da sier det seg selv at å fjerne CO2-utslippene ved algedyrking er dødfødt. Man hadde unngått å lage forventninger om CO2-frie gasskraftverk hos investorer og politikere.

For å vokse trenger mikroalger, det er slike mikroskopiske alger som må brukes, lys, CO2 og mineraler. Det er det samme som landplantene krever for å vokse. Karbon fra CO2 bindes i fotosyntesen og ender opp i algenes biomasse. Dyrkingen foregår i vann ved temperaturer omkring 25 grader, for algetyper som kan tenkes anvendt.

Det sies i oppslaget at algene skal dyrkes i siloer, og da må lyset komme fra lamper som er nedsenket i kulturene. Siden gasskraftverket skal produsere strøm kontinuerlig, produseres CO2 kontinuerlig, og da må også algene belyses kontinuerlig. Kraftverket på Kollsnes vil produsere 1,1 millioner tonn CO2 per år. Fra eksperimenter vet vi at 2 kg CO2 trengs for å produsere 1 kg alger, dersom alt tas opp og bindes i algene. For å fjerne fullstendig årsutslippet på 1,1 millioner tonn, må halvparten av dette omgjøres til alger, dvs vel en halv milliard kilo.

Industriproduksjonen i hele verden av slike alger er i dag omkring 3500 tonn. Fra mange laboratorieforsøk finner vi at det kan gå med 400.000 watt-timer (kWt) for å gi det lyset som trengs for å lage 1 kg tørr algemasse. Enkel multiplikasjon viser da at det trengs 230 billioner Wt, eller 230 TWh i den terminologien som brukes for å angi el-produksjonen fra gasskraftverk. Gasskraftverket på Kollsnes skal produsere 3 TWh per år, omkring 80-parten av det som bare trengs for å dyrke algene!

Vil man redde seg unna disse enorme elektrisitetstallene ved å lansere dyrking i utendørsdammer med sollys, så vil man for det første bare kunne fjerne 25 prosent av utslippene på grunn av natten og på grunn av de lysmengdene som er tilgjengelig om dagen og de temperaturene vi har på våre breddegrader. Det kan lett vises at for å fjerne disse 25 prosent så trengs det algedammer på 250 kvadratkilometer, tilsvarende 40.000 fotballbaner.

Til slutt er det å si at kanskje hele tanken om deponering av CO2-utslippet i en så lettomsettbar biomasse som alger, fiskefôr eller laks, bare er å flytte utslippene der laksen spises, til Tyskland, USA, Japan, eller andre steder. Der vil CO2 igjen komme ut i atmosfæren via respirsjonsluften. Men slike diffuse utslipp andre steder synes ikke å bety noe. Med kunnskap skal landet bygges, heter det. Ved mangel på fakta og innsikt, bygger man kun luftslott.