Av Gjert Knutsen, professor (Algal physiology) Department of Microbiology University of Bergen

Det trengs mange ganger den elektrisiteten som ett gasskraftverk produserer for å fjerne den CO2-mengden det selv slipper ut. I sitt tilsvar i BT 4.10. sier professor Olav Kvalheim: «Vår metode er ikke, og har aldri ment å være en teknologi for CO2-frie gasskraftverk., men en teknologi for å tilpasse konvensjonelle kraftverk til miljøvennlige kraftverk.» Uansett hva man kaller metoden, så er den lansert for å fjerne CO2-utslippet helt, slik det fremgår av et stort oppslag om metoden til Kvalheim i Dagens

Næringsliv 3.9. Der heter det blant annet: «Den nye metoden kan snu opp ned på den norske gasskraft-debatten. Her er det ikke snakk om rensing, men om videreforedling av de omstridte miljøgiftene nitrogenoksid (NOx) og karbondioksid (CO2).

Utslippene til luft blir ved denne teknologien lik null,» «Fordelen med metoden er tredelt,» påpeker Olav Kvalheim: «Utslippene til luft fjernes.» Videre står der: «Tilfredsstiller kanskje Kyoto-krav. Utslipp av CO2 til luft elimineres — Vi er usikker på om binding av CO2 i alger inngår i det Kyoto-avtalen vil godkjenne, sier Petter Haugan i Industrikraft Midt-Norge.» «Partier på Stortinget er i løpet av sommeren i det stille blitt orientert om teknologien, i tillegg til ledelsen i Miljøverndepartementet.» Og så til BT-artikkelen 27.9.: «Med vår teknologi er det nesten slik at gasskraftverket ikke engang trenger skorstein, sier Olav M. Kvalheim til Bergens Tidende.» Og det må jo være selve definisjonen på et CO2-fritt kraftverk.

Dette viser klart at hensikten med å lansere metoden er å få gasskraftverk som ikke slipper ut CO2. Dette har det vært viktig å informere politikerne og Miljøverndepartementet om, ikke at man kan lage fiskefôr av alger.

Hovedpoenget til Kvalheim er, slik han nå fremstiller det, blitt til algedyrking og bruk av gassen til andre formål. Den storstilte CO2-fjerningen synes nå å være skjøvet i bakgrunnen.

I oppslaget 27.9. står det: «Ifølge Olav M. Kvalheim vil et gasskraftverk av den størrelsen som er planlagt på Kollsnes kunne gi grunnlag for produksjon av flere hundre tusen tonn fiskefôr på land.» Dette betyr at man også må produsere hundretusener tonn alger, og for å få det til trengs det hundretusener tonn CO2.

Det 1,1 millioner tonn store CO2-utslippet på Kollsnes svarer nemlig til om lag 500.000 tonn alger, som vil kreve bortimot 80 gasskraftverk for å levere strømmen til lyset som trengs for algedyrkingen, som jeg viste i innlegget 17.9. Dimensjonen på dette viser også at hensikten har vært å gjøre CO2-utslippene til luft lik null. Selv om man i all beskjedenhet skulle ta sikte på å bruke så lite som to prosent av CO2-mengden, dvs produsere om lag 10.000 tonn alger pr. år, trengs strømmen fra bortimot to gasskraftverk for å få lys til algedyrkingen.

Strøm til pumper, sentrifuger og andre dyrkingstekniske installasjoner kommer i tillegg.

Min opprinnelige konklusjon gjelder fortsatt: Algedyrking redder ikke gasskraftverk. Dette bør politikere, Miljøverndepartementet og andre ta til etterretning.

Det som professor Kvalheim forteller i sitt innlegg om algenes anvendelsepotensial er egentlig ikke noe nytt. Det meste har vært kjent i over 50 år, og det ville være svært bra om noe av dette potensialet kunne utløses, men i en realistisk skala, slik som algeforskere her til lands og rundt om i verden tenker. Da kommer gratis CO2 fra gasskraftverk eller andre kilder godt med.