Tidligere i høst ble det slått fast at setningen ved Bredsgården skjer i et tempo på ca. 8 millimeter i året. Ser man det i et tusen års perspektiv er dette alarmerende, sier Ann Christensson, som er prosjektleder for EU-programmet «Safeguarding Historic Waterfronts», som er viet Bryggen.

Da programmet ble avsluttet med et workshop i forrige uke samlet eksperter fra mange land seg rundt hullet i grunnen som midlertidig er tatt opp ved Bredsgården, bak den gjenværende delen av Bugården.

Her er det tatt opp prøver av jord, vann og tre som nå skal analyseres i Nederland, Danmark, Tyskland og Norge av eksperter i det nettverket Stiftelsen Bryggen nå har tilknytning til gjennom EU-programmet. Da kan man kanskje få klarlagt årsakene til den ekstreme setningen nettopp i dette grenseområdet mellom gammelt og nytt, og mottiltak kan diskuteres.

Kontinuerlig overvåkning

Det dramatiske måleresultatet ble klart ved forrige workshop-møte mellom deltakerne i EU-programmet i Delft i september. Da hadde det som en del av det rent norske Prosjekt Bryggen foregått en overvåkning gjennom to år av bevegelser i grunnen og i bygninger på Bryggen, med mange faste målepunkter.

Til det nye møtet i Bergen i forrige uke ga så Riksantikvaren en ekstrabevilgning på 400.000 kroner til åpningen av et område ved Bredsgården slik at prøver kunne tas opp til analyse. En rigg fra firmaet Noteby tar opp de nøvendige boreprøvene og to miljøbrønner er satt ned slik at vannprøver kan tas.

At Bryggen-bebyggelsen synker, mest i fronten mot kaiområdet, har i en rekke år vært observert og diskutert. Hvor mye av skylden har trafikken over Bryggen? Nå synes det klart at de store og tunge steinmassene som er lagt over Bryggen gjennom årene har trukket med seg bebyggelsen. Om rystelser fra trafikken ikke akkurat er hovedproblemet, er det klart at den ikke er positiv.

Hotell skapte problemer

Einar Mørk, som har vært restaureringsarkitekt på Bryggen i en årrekke, forteller at man i årene etter hotellbyggingen på Bryggen har konstatert helninger i Bredsgårdens bygninger mot grenseområdet til hotellet. Og det viser seg at setningen er størst i Bredsgårdens midtparti, ikke mot fronten.

— Ingen trodde vel da hotellet skulle bygges at utgravningene på tomten kunne skade kulturlagene i den gamle delen av Bryggen. Det som skjedde var at det ble satt ned en spuntvegg av jernplater som forstøtning mellom hotelltomten og de gamle kulturlagene. Men i dette området skjer det nå en nedbrytning, sier Stiftelsen Bryggens direktør Lasse Bjørkhaug.

Ann Christensson understreker at det ikke er de arkeologiske utgravningene på branntomten etter Bryggen-brannen i 1955 som har skapt problemene, men utgravning for nybygget. Langs spuntveggen er det fylt på med tung pukkstein.

Kompliserte årsaker

Hva er så hovedgrunnen til setningene ved Bredsgården? Har denne utfyllingen ført til en drenering som er skadelig? Kan saltvann og oksygen ha virket nedbrytende? Noen av svarene kan kanskje antydes når utenlandske eksperter kan bidra med sine analyser. Årsakene er trolig svært komplekse, og har mye med kjemi å gjøre. Derfor er det viktig at det gjennom EU-programmet er trukket inn mange typer ekspertise.

I de siste årene er det lagt stor vekt på at saltinnholdet i bygningene på Bryggen har hatt mye å si for bevaring av tømmeret, og at man derfor har prøvd å kopiere denne prosessen ved å forhåndsimpregnere tømmerstokker i restaurerte fundamenter i Bryggen-bygninger med saltvann.

— Men det var vel nytt for oss at saltvann i forbindelse med kulturlagene også kan ha en negativ effekt. Vi gjør noen valg og tar noen sjanser når vi prøver å sikre at Bryggen blir bevart så lenge og så autentisk som mulig. Så det er klart at vi må følge opp med omhyggelige undersøkelser av fundamentene, sier Lasse Bjørkhaug.

Stiftelsen Bryggens folk og Ann Christensson fra Riksantikvaren, som altså er engasjert som prosjektleder for EU-prosjektet, har sammen fått erfare at for hver ny forsker som bringes inn i Bryggen-problematikken blir nye dører åpnet og nye sammenhenger synes å avtegne seg.

Når analyser av de mange prøvene foreligger må man diskutere mottiltak mot de faretruende setningene, og Lasse Bjørkhaug ser for seg et behov for et rådgivende ekspertpanel som en permanent ordning.

EU-prosjektet «Safeguarding Historic Waterfronts» blir med dette avsluttet, men Bryggen er også kommet inn i nettverket Bacpoles, også i EU-regi, for arbeid med bevaring av trefundamenter i arkeologiske områder. Dette er viktig for det videre arbeidet med restaurering av fundamenter på Bryggen.

SYNKER OG HELLER: Setninger i grunnen mellom Bredsgården og SAS-hotellet på Bryggen er store, og undersøkes ved at et hull er åpnet i grunnen og prøver tas opp med riggen bak Bugården.
Foto: Arne Nilsen