Av Jon Vegar Hugaas Frekhaug

Hvorfor legges det heller opp til at hun skal hjernevaskes med en masse mumbo-jumbo new-age preget kvasi-religiøst og kvasi-mytologisk visvas med en åndelig substans tilsvarende det absolutt minste etiske felles multiplum? Nå i adventstiden stiger frustrasjonen proporsjonalt med antallet intetsigende «visdomsord» som på rituelt vis repeteres daglig i programmet «Jul på månetoppen». Ideen bak dette programmet er sikkert at barne-tv i det flerkulturelle Norge må være livssynsnøytralt. Men hvorfor det? Hvorfor skal en nasjon som har bortimot 90 % av sine borgere registrert i et kristent trossamfunn, underkastes et såkalt livssynsnøytralt paradigme i mediene? Situasjonen er nærmest å ligne med et mindretallets diktatur, bortsett fra at det her ikke er et klart og positivt definert mindretall, men heller en sammenfallende interesse blant proporsjonalt sett bitte små fraksjoner i befolkningen som styrer showet. Befolkningen serveres dermed en kvasi-religiøs oppkonstruert suppe, ispedd et krydder av klare kommersielt motiverte incitamenter, som ingen kan identifisere seg med på et dypere nivå, men som alle kan akseptere, rett og slett fordi den ikke er representativ for noen av de artikulerte og institusjonaliserte livssynene. Problemet er imidlertid bare at helt livssynsnøytral blir man aldri. Det ligger alltid et livssyn og lurer i kulissene, og så også i «Jul på månetoppen». Når denne satsingen i tillegg kombineres hver søndag i advent med et tilleggsprogram som presenterer en ikke-kristen religion (så langt buddhisme og jødedom — neste gang sannsynligvis islam), er begeret fullt for min del. At NRK har lagt sin elsk på pluralisme-filosofien fra intelligentsiaen fra Lakkegata skole har lenge vært tydelig, men før eller siden bør de ansvarlige ta turen ut av Oslo og besøke de resterende delene av det såkalt flerkulturelle Norge. Kanskje vil de da skjønne at det faktisk ennå er fullt legitimt, endog utelukkende på representasjonspremisser, å lage en adventsserie for barn som nevner det farlige ordet «Jesus» en gang iblant. Nei, takke meg til «Jul i Skomakergata». Skomaker Andersen seilte i alle fall under åpent flagg. Det er mer enn man kan si om «Jul på månetoppen».