Dersom AUF i Hordaland skulle reise denne problemstillingen, synes jeg det er flott at de gjør det nå. For de siste månedene er det jo blitt klarlagt at AUFs makt i Bergens— og Hordaland-partiet har vært basert på at det hvert år drives intensiv verving av nye medlemmer som det første året betaler ti kroner i kontingent. Året etter forsvinner de fleste av disse medlemmene, men AUF fyller opp med nye tikronersmedlemmer. Når AUF reduserte verveaktiviteten høsten 2000, så gikk medlemstallet ned med over 500 medlemmer.

Det fine med at AUF reiser saken om LO nå, er derfor at man dermed kan se på flere organisasjonsmessige forhold samtidig. Også organisasjonsmessig styrke på grunnlag av medlemstall bør jo være rimelig reell.

Direkte bakvendt synes jeg imidlertid AUF blir når det argumenteres med at «den største velgergruppen blant de LO-organiserte paradoksalt nok sverger til Frp». Nå er neppe uttrykket «sverger til Frp», dekkende. Det dreier seg nok heller om proteststemmer (det må i hvert fall være tillatt å håpe). Men at dette er et argument for å reise en diskusjon om LOs posisjon i forhold til Arbeiderpartiet er det ikke lett å forstå. Tvert om burde man intensivere samarbeidet for å få frem hvilke holdninger Frp har i forhold til fagbevegelsen. Man kan i hvert fall ikke laste LO for at medlemmene i protest mot Ap, går til Frp. Det ansvaret får vi i Arbeiderpartiet selv ta.

ODD E. RAMBØL