Den siste omgjøringen det ligger an til er moms på treningssentre. Nå skal den bort før den ble innført.

Delvis tilbaketog på ny avgift på varebiler forberedes. Bilorganisasjonene nådde nesten gjennom.

Fakta for sterke Den store og systematiske saltomortalen ble utført da flertallet av partiene kompromisset seg frem til investeringsavgift i budsjettvedtaket for deretter å fjerne det etter kort tid.

Denne operasjonen er enkel å forklare. Budsjettkompromisset med avgift på næringsbygg og lavere avskrivningssatser på maskiner og bygninger, hisset opp næringslivet ikke bare i bystrøk. Avgiften var tenkt utfra press-situasjonen i Oslo, men hele landet ble straffet. Også i Senterparti-leder Odd Roger Enoksens velgerområder kom de negative virkningene. Det samme skjedde i Kjell Magne Bondeviks Møre og Romsdal. De maktet ikke å forklare vedtaket.

Høy tverrpolitisk pressgruppeaktivitet gjorde ikke saken lettere for partiene som hadde vært til stede på Plaza Hotel den sene nattetimen da budsjettkompromisset ble utformet. Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening la frem beregninger som viste at mer enn 100 næringsbygg ville bli droppet og staten ville tape 300 millioner kroner.

Det var tid for å snu, så raskt som mulig.

Svetten sterkere enn ord Beslutningstakere som ikke makter å forklare folk hva de har vedtatt, har det ikke godt. Etter en viss tvil og pining kommer tiden for ombestemmelse. Slik føler antakelig regjeringen det når det gjelder treningsmoms.

Den har argumentert med at dette er big business og at store, multinasjonale selskaper står bak treningsstudioene. Og det gjør de. Men slike argument blir ikke forstått av dem som svetter for helsen.

S.A.T. S-lederen i Elverum, Anne Marie Laasko, fikk sagt det ganske greitt i Dagbladet i går. — Jeg har ikke hørt at det har vært noe PR-byrå inne i bildet (for å påvirke regjeringen til å omgjøre vedtaket. red.anm.). Vi trenger ikke det når vi er så mange ansatte som brenner for saken.

Sjefen mot statsråden Arbeiderpartiregjeringen har også snudd i andre saker i år. Om den omstridte utbyggingen av Beiarn-vassdraget i Nordland sa olje- og energiminister Olav Akselsen til Dagbladet i august i fjor: Vedtaket er fattet for lenge siden, og slik jeg ser det, er det ikke mulig å omgjøre det.

I nyttårstalen, ved innledningen til valgåret, var det tid for rundkast: Jeg vet at dette er en beslutning som vil vekke strid. Men fordelene ved disse utbyggingene er ikke store nok til at de forsvarer de ugjenkallelige inngrepene i naturen. Uberørt natur får en stadig større verdi. Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over.

Slik forklarte statsministeren en beslutning som energiministeren mente var umulig fire måneder tidligere.

Beiarn-vassdraget blir ikke utbygget trass i alle tidligere vedtak.

Slik kan listen av ombestemmelser gjøres lengre - og mer vil komme.

Skulle den omstridte kontantstøtten bli endret eller fjernet med deltakelse også fra dem som opprinnelig var ansvarlige, behøver ikke det være politisk saltomortale. Det kan være ny informasjon fra det virkelige liv som endrer de opprinnelige forutsetningene.

U-sving et fyord Jernkvinnen som styrte og forandret Storbritannia, Margaret Thatcher, avskydde å ombestemme seg: You turn if you like. The Lady is not for turning. Slik uttrykte hun seg i en tilspisset debatt.

Senere er begrepet u-sving blitt beskrivelsen på noe av det verste som kan gjøres i politikken. Det er ikke bare vingling, det er hopp uten strikk.

Men behøver ombestemmelser være bare av det onde, slik Thatcher mener? At de blir godtatt og applaudert viser jo det motsatte.

En normal forventning er at saker er belyst kritisk. Derfor har vi alle utredningene og de skriftlige høringene. I Finansdepartementet blir de økonomiske konsekvensene beregnet.

Men selv om all moderne analysemetodikk er tatt i bruk, kan det gå galt i virkeligheten. Det omvendte av det som var hensikten kan også skje. I amerikansk informatikk-forskning finnes en skole som har spesialisert seg på å påvise hvordan det skjer.

Norske statsvitere liker å lage teorier om hvordan man tar beslutninger, men de er forsiktige med å generalisere om ombestemmelsene. Hver sak har sin egenart og dynamikk.

Teori og virkelighet Men felles for de fleste slike saker er at de ansvarlige har et forklaringsproblem. Når de ikke frem der, hjelper det ikke hvor mange utredninger og hvor mye beregninger de har bak seg.

Minst like viktig som det er å kunne forklare vedtak som er gjort, er det å begrunne raske retretter. Det gjelder å vingle med eleganse og få det nye vedtaket til å virke selvfølgelig.