Artikkelen er deprimerende lesning, ikke fordi det som står der er sant, men fordi den både i form og innhold avslører en tydelig mangel på respekt både for det lokalmiljøet den gir seg ut for å portrettere, og for de leserne den gir seg ut for å informere.

Undertegnede flyttet til Masfjorden i 1980, og har ikke angret en dag på det. Her har mine fem barn fått en trygg og god oppvekst. Vi er en del av et godt sosialt nettverk, og kommunen har god standard på de offentlige tjenestene. Dette er noen av grunnene til at Masfjorden har kommet høyt på listene når resultatene fra de siste års levekårsundersøkelser er blitt framlagt.

Men gode resultater i levekårsundersøkelser betyr selvsagt ikke at Masfjorden kommune ikke har problemer ut over dem som ignorante journalister kan klare å skape. BT velger å sette fokus på ett av dem : behovet for arbeidsplasser. Det er riktig at kommunen har et slikt behov. Men situasjonen er ikke annerledes enn for mange andre distriktskommuner i fylket, og arbeidsløsheten er lav, i følge offentlig dokumentasjon.

Da blir det pinlig når avisen eksemplifiserer sin fremstilling av kommunens behov for arbeidsplasser ved å gi leserne et inntrykk av at produksjonsbedriften til ett av intervjuobjektene, Einä Lahti, ikke lenger eksisterer. Sannheten er at bedriften lever i beste velgående — journalisten og fotografen hans må ha sett lokalene på vei til intervjuet med Lahti!

Stort bedre blir det ikke når avisen framstiller Masfjorden som kommunen der ingen ting skjer for folk på fritiden. Påstanden er ikke riktig, noe avisen helt sikkert ville ha funnet ut dersom den hadde giddet undersøke. Tilbudsspekteret kunne riktignok vært større. Men det er en følge av at vi er så pass få.

En annen uheldig konsekvens av at vi er få, er at det kan være vanskelig å opprettholde kontinuiteten i det frivillige arbeidet. Det kan være vanskelig å erstatte ildsjelene når disse av ulike grunner trapper ned egen aktivitet. Til gjengjeld har de samme ildsjelene ofte svært gode arbeidsforhold når de går i gang med nye tiltak, noe som gjør at nivået på aktivitetene ofte blir svært godt på kort tid. Gode eksempler på dette er teatergruppen som ble nevnt i artikkelen, 4H-arbeid, folkedansarbeid, aldersbestemt fotball, volleyball.

I en omtale av BTs artikkel kunne det vært fristende å gå litt nærmere inn på avisens billedbruk, og den verbale beskrivelsen som er blitt Masfjorden og noen av masfjordingene til del. Men jeg skal prøve å begrense meg - det kan være tilstrekkelig å si at jeg skulle ønske at avisen hadde gjort det samme.

La meg likevel nevne at i den grad dugnadsarbeid er en indikator på et velfungerende lokalmiljø, kunne nok BT funnet nødvendige korrektiv til sin framstilling av Masfjorden ved å undersøke hva som er gjort og gjøres på dugnad i kommunen.

Og la meg få lov til å ønske BT velkommen tilbake til Masfjorden ved en annen anledning - men da kanskje med litt mindre fordommer og litt mer respekt i bagasje

Av Rune Garmann, Hosteland