Her er utvilsomt store forskjeller, og jeg vil prøve å klare opp i litt av det.

Kurdere, og andre som kommer fra Midt-Østen, har vokst opp med at kvinner skal være rene, det vil si ikke ha hatt samleie, før ekteskapet. Mer eller mindre strengt praktisert, men sjøl i byene er det ganske strengt når det gjelder omgangstonen mellom kjønnene før ekteskap. Det er vanlig med "forkle" hvis man ønsker å be en kvinne ut, og på landsbygda kjenner man knapt dette begrepet – kvinner går aldri ut med menn før ekteskapet på den måten vi er vant til. Også i andre sosiale sammenhenger er kjønnene ofte adskilt. Kvinnene blir vernet av samfunn, familie og venner, og de verner seg sjøl. En kvinne og en mann kan ikke ta inn sammen på et hotell, hvis de ikke er gift eller nær familie. Det er likevel en viss uformell kontakt i visse miljøer, særlig blant studenter, som lever litt friere. Men det er milelangt fra det vi kjenner til av studentliv, og vi skal også huske på at alkohol sjelden eller aldri er med i bildet.

De vanlige er at kvinner er jomfruer når de gifter seg, men det er ikke alle som må vise et blodig laken til familien dagen etter!!! Dessverre er det de ekstreme tilfellene vi kjenner til og bruker som mal her i Norge, ikke minst fordi hovedtyngden av innvandrere i Oslo kommer fra tilbakeliggende landsbymiljø i Pakistan. I de mer urbane strøkene er holdningene mer liberale.

For mennene er det i praksis ikke så strengt, sjøl om idealene er de samme. Det finnes mange redde og usikre menn også på bryllupsnatten. Men noen er sjølsagt mer erfarne. Det har de ikke blitt ved å være sammen med jevnaldrende, likeverdige jenter, men prostituerte og kanskje noen enker som hever seg over folks meninger. Uansett mangler de erfaringene de fleste norske menn har, utprøvingsårene, der en gradvis går lenger og lenger i forhold til jevnbyrdige kjærester.

Det de vet om Vesten sine kvinner, har de stort sett fra filmer, TV og samtaler med ganske uopplyste «eksperter». De har et inntrykk av at europeiske kvinner er helt frie, de kan ligge med hvem de vil, og slutningen til at de da ønsker å ligge med alle menn (slik noen menn ønsker i forhold til kvinner), er kort. Jeg har sjøl opplevd dette, å ha det hyggelig og trivelig i mannsmiljø med røyking og drikking, omtrent som heime (dette er umulig for respektable kvinner fra deres eget miljø). Jeg ble høyt verdsatt og respektert, inntil jeg satte en grense vi kvinner ofte trekker mot konsekvensene av en slik hyggelig kveld. Respekten for denne er nok mindre enn i tilsvarende norske mannfolkmiljøer, presset er større. Sjøl om det er så som så i norsk miljø også, med respekt for kvinnenes grenser når man har drukket og festet sammen en stund. Det har jeg også opplevd.

Når de så kommer hit, ser de kvinner som går kledd slik at de ser kroppsdeler mange knapt har sett tidligere – jmf. at norske menn for vel hundre år siden kunne bli opphisset over å se en ankel. De veit inderlig godt at ikke alle er horer, prostituerte, på samme måten som de kanskje kjenner til fra sitt eget miljø. Men de tror nok, med rette, at de fleste har en mye mer åpen holdning til sex før ekteskapet enn kvinner der de kommer fra. Dette er spennende, det må prøves ut, og det unner vi dem vel antakelig. Mange er pene og høflige, spennende for norske jenter, varter oss opp, oppfører seg slik vi ofte savner hos norske menn. Mange lærer fort hvordan de skal fikse seg en jente, kanskje også ved hjelp av «gode» råd fra kamerater som har vært her en stund.

Problemet, slik jeg ser det, er at de bare lærer seg en del av koden. De veit for lite om norske kvinners reaksjoner og forventninger. Signalene blir oppfattet feil, de tror ofte at positiv respons betyr «full pakke» – og uttalelser fra landsmenn som har havnet i et dårlig miljø her i landet, underbygger dette. De har ingen kunnskap om retten til å prøve ut grenser, å tøye og strekke, men ikke nødvendigvis gå hele veien. De kan oftere enn norske menn for lite om kvinners rett til å gjøre det hun sjøl ønsker, at hun kan bli med en mann heim uten at det betyr at hun vil ligge med ham. At hun faktisk kan ombestemme seg underveis, og har rett til det. I det hele tatt – for dem er det i større grad enn for norske menn: Alt eller intet. Det er på dette området de må opplyses. Samtidig som norske kvinner også må få den kunnskapen at om du tar mange nok skritt, blir det vanskeligere å trekke seg enn med de fleste norske menn, som tross alt har fått en del likestillingsideologi inn med morsmelken i våre dager.

I kunnskap og erfaring er det kanskje et stort sprik mellom de fleste fra dette området (og antakelig mange andre steder i verden) og de fleste norske menn, men i praksis er det nok bare en nyanse. Si det sånn: Jeg ville i mindre grad tatt sjansen på å bli med en mann fra Midt-Østen heim om natta hvis jeg ikke ville ligge med ham, enn en norsk mann. Men man kan jo også ta veldig feil, at det var omvendt den gangen.

Når det gjelder kunnskap om vår 16-årsgrense for lovlighet av seksuelt samvær, må det være noe av det første som blir tilført dem, med tolk, når de kommer hit – og det tror jeg faktisk ofte det er. Men dette kan ikke stresses for mye, det må ikke kunne være en forklaring/unnskyldning slik som i disse tilfellene.

Elisabeth Reehorst