Etter å ha lest innlegget er jeg faktisk litt usikker på hvem som er baker og hvem som er smed, men det er i alle fall tydelig at jeg ikke har fått godt nok frem mitt hovedsynspunkt.

Mye av kraftdebatten i det siste har vært lite nyansert og preget av kortsiktige betraktninger. Mange har uten videre slått fast at «kraftmarkedet» ikke fungerer, uten å skille mellom kort og lang sikt, mellom nett og marked, mellom tilbudsforhold og etterspørselsforhold, m.v. Jeg er enig med BJT i at man må analysere hele situasjonen og på det grunnlag vurdere hvilke tiltak som er best egnet, noe som for øvrig klart skulle fremgå av kronikken. Mitt hovedanliggende var imidlertid å:

rette oppmerksomheten mot noe mer langsiktige spørsmål knyttet til kapasitetstilpasningen i kraftsektoren og konsekvenser av kapasitetsbegrensninger,

få frem det grunnleggende skille mellom nett og marked med hensyn til tilnærmingsmåte og virkemiddelbruk for en effektiv, samlet kraftomsetning,

ta inn over oss at vi er en del av et integrert nordisk kraftmarked og at nasjonale løsninger må diskuteres med dette som utgangspunkt.

På dette grunnlag fastholder jeg at nettdimensjoneringen utgjør en viktig rammebetingelse for kraftmarkedets funksjonsmåte og at nettets betydning som instrument for kraftomsetningen i et markedsbasert system ikke er fullt ut forstått og gjennomanalysert. Den internasjonale faglitteratur fokuserer mer og mer på disse spørsmål. Et bidrag til den norske diskusjonen er bl.a. SNF-rapport 01/02. BJT vil også være kjent med at det foreligger studier som viser at det kan oppnås betydelige effektivitetsgevinster i den nordiske kraftomsetningen ved kun å endre på områdeinndeling og flaskehalshåndtering i nettet, uten å foreta nyinvesteringer. Disse gevinstene bør søkes realisert.

Det er en sammenheng mellom nettbegrensninger og mulighetene for markedsaktører til å utøve markedsmakt. Det er også en sammenheng mellom inntektsrammereguleringen av Statnett og dets incitamenter til å investere i ny nettkapasitet. Statnett skal legge samfunnsøkonomiske lønnsomhetskriterier til grunn for sine nettinvesteringer, men hvordan skal man beregne de samlede samfunnsøkonomiske kostnader ved nettbegrensninger i et markedsbasert kraftsystem og hvordan skal man identifisere nettbegrensninger i et integrert nett? Det synes jeg er interessante problemstillinger som bør utredes nærmere. De samme vurderingskriterier skal for øvrig i prinsippet legges til grunn ved investeringer i en nettforsterkning i Norge, f.eks. i stamnettforbindelsen mellom Sør-Norge og det øvrige nordiske nettområdet, som for en kabelforbindelse til utlandet.

Jeg mener naturligvis ikke at nettet skal dimensjoneres slik at nettbegrensninger ikke skal forekomme, verken i en «normalsituasjon» eller i den aktuelle, særegne situasjonen i det nordiske markedsområdet. Det er når nettbegrensningene blir vedvarende og forstyrrer markedstilpasningen på en avgjørende måte at tiltak bør settes inn. Vurderingen av når det er tilfelle og hvilke tiltak som kan være aktuelle kan være forskjellig mellom oss. Nettinvesteringer vil i alle tilfelle ta tid å gjennomføre. For å forfølge metaforen til BJT om baker og smed, mener jeg ikke nødvendigvis at vi skal smi mens jernet er varmt, men vi bør i hvert fall innta en tilstrekkelig aktsom føre var-holdning til disse spørsmålene.

Einar Hope