For et slit er det, det må innrømmes! I alle fall for oss som begynner å dra på åra!

Men i år var løypene ekstremt dårlige. Sleipe, gjørmete og farlig glatte nesten over alt.

Det er ikke å undres over at mange var uheldige og falt. Blant disse var også jeg, selv om jeg gikk nokså forsiktig. Jeg slo meg hardt og det gikk verst utover ene kneet.

Kommet ned fra Ulrikken, var kneesmertene så store at jeg tok mot til meg og ba Røde Kors om hjelp. Jeg tenkte at hvis jeg fikk på en støttebandasje så ville det lindre godt!

Stor var derfor overraskelsen da jeg fikk til svar at støttebandasje kunne jeg ikke få uten at jeg avbrøt løpet! Jeg ba da så tynt om å få kjøpe en, men fikk til svar at de solgte ikke støttebandasjer!

Jeg undres fremdeles over denne ýbehandlingený. Min tanke er den at dersom jeg avbrøt løpet, ville jeg lett få tak i en støttebandasje, og trengte følgelig ikke hjelp fra Røde Kors. Verre var det for meg å få tak i noen underveis på turen. Jeg bor på Sunnmøre og hadde ingen i Bergen å be om hjelp.

Jeg trosset smertene, fullførte turen, men var glad da jeg kom ut på Frekhaug til min søster og fikk støttebandasje. Det lindret veldig godt!

Venlig hilsen

BERIT LAVIK FRØYSTAD, BØLANDET