Dementiet kom i form at en liten notis dagen etter. Den var så dårlig plassert og formulert at ikke engang lederen for avisens nyhetsavdeling hadde fått med seg.

Lederen hevder overskriften var ment til å sette søkelys på de fattigste barnas situasjon. Men den handlet om enslige forsørgere med overgangsstønad og kontantstøtte som får sosialhjelp i form av diverse tilleggsytelser, ikke om de fattigste enslige forsørgere med kun sosialhjelp. (Ingen på sosialhjelp får kontantstøtte, fordi barna er mer enn 3 år.) For oss ble overskriften en sten til byrden.

Det er ille nok å motta 4000 kr. til livsopphold pr. mnd med en tenåring i huset, om ikke folk skal tro jeg får 10.000. I stedet for å skape medfølelse, øker overskriften forakten. «De får mer enn minstepensjonistene», tenker folk. Etter en feildiagnostisert og hos kiropraktor feilbehandlet bekkenskade for 9 år siden, har jeg levet av sosialhjelp i 8 år, mens jeg kjemper for å få attførings— og uføretrygd. Overskriften har kostet meg mange tårer.

Overskriften rammet knallhardt. Min familie lever i en årelang, kronisk krise; jeg ser ikke engang noen fremtid for min tenåring. Og saken viser blant annet «effekten» av dagens tåpelige dementi-praksis.

Kristin Elise Jakhelln, Mjølkeråen