DebattAv Einar Aasmul

En nyansatt veisjef med ambisjoner provoserer.

Veisjefen viser til at det er regionrådet i Nordhordland som med hatten i hånden har bedt om at bompengeinnkrevingen skal fortsette i fire år etter at broen er nedbetalt.

I regionrådet sitter ordførerne i kommunene våre. De har altså ytret ønske om å skattlegge oss med en sviende ekstraskatt i ytterligere fire år. Og når disse fire år er gått, hva da?

Som kjent skal man være varsom med å gi fanden lillefingeren.

Ordførere og andre politikere ønsker som oftest gjenvalg eller i det minste godt omdømme/ettermæle. At de nå vil påføre oss enda større byrder tyder på sviktende dømmekraft og manglende «grasrotfølelse».

Det må være noe eget med disse ordførerne i strilekommunene rundt Bergen. Så vidt jeg husker ønsket ordførerne i Fjell, Sund og Øygarden for en tid siden å starte opp igjen med innkreving av bompenger ved passering av Sotrabroen. De kom fort på andre tanker. Det var nok ikke bare tanken på at de må gjenoppbygge bompengebodene som gjorde at de trakk seg. Noen har nok gjort dem oppmersom på at dette ikke var særlig fornuftig med tanke på en videre politisk karriere.

Kunne det tenkes at ordførerne i Samnanger, Voss, Kvam og Fusa ville be om bompengebod ved Trengereid? Kr 45,— pr. bil på vei mot byen kunne blitt mange lokale veier og «monumenter» over kreative ordførere.

Kanskje Os kommune kan spørre veisjefen om de kan få sine skatteoppkreverboder ved Søfteland og ved Lysekloster? Det hadde vært noe for «utstillingskommunen». Da hadde det blitt penger til sydenturer både for pensjonister og andre.

Ja, hvorfor ikke? Bergens Tidende har på lederplass 21. mars sagt at dette er en fornuftig måte å kreve inn ekstra skatt på.

Vanskelig å tenke seg det, ja! Men her i Nordhordland, her kom de på det. Her skal det kreves inn ekstraskatt.

Lokalavisene gjør sin del av jobben. De intervjuer objekter med forutsigbare meninger, veisjefen, ordføreren i Radøy, og en av de hyggelige ansatte i bompengebodene.

Folk i Nordhordland, nå er det på tide å komme på banen. Det nytter ikke å sitte på sidelinjen lenger og håpe på at fornuften skal seire. Det laget som allerede er på banen, og som er våre motspillere, består av politikere og byråkrater med lang erfaring og med tette bånd mot sentrale myndigheter. Hvis vi ikke gjør noe nå kommer vi til å leve med denne sviende ekstraskatten i mange år fremover.