Men hvor i all verden er pengene blitt av? Kilder i bransjen mener pengene har gitt Kvalheim mulighet til å kjøpe laksen dyrt og å selge den billig. Slik har han kunnet overby de andre eksportørene i en tid med stor etterspørsel etter laks.

Vanligvis skulle kombinasjonen dyre innkjøp og lav utsalgspris bety at overskuddet forsvant. Men hos Kvalheim har de vokst jevnt og trutt de siste fem årene. Med marginer opp til 14 prosent bedre enn konkurrentene i en bransje som opererer på fem prosents nivå, er ikke det så rart.

Ifølge Økokrim skal svindelen ha begynt med 20 millioner i 1997. Kvalheim har selv innrømmet at det startet allerede i 1995.

Etter hvert skal omfanget ha økt gradvis, til 100 millioner kroner i 2000. Det som er sikkert er at omsetningen i Måløybedriften økte i et forrykende tempo i den samme perioden.

Fra 1997 til 1998 økte den med 62 prosent. Fra 1998 til 1999 tok den et sprang på hele 75 prosent.

Målet for år 2000 var ifølge årsrapporten å øke omsetningen til 820 millioner kroner, altså et jafs på 93 prosent. Det ble moderert til 600 millioner mot slutten av 2000.

Fiskeeksportørene kan velge om de vil kjøpe eksportfisken med eller uten moms. Kjøper de med moms, får de den refundert når de selger fisken til utlandet. Økokrim mener at Kvalheim har kjøpt fisken uten moms fra oppdrettere i Nordland. Siden har han sendt inn krav til myndighetene om refusjon på moms på nettopp denne fisken.

Hvis tiltalen til Økokrim viser seg å være riktig, er veksten til Kvalheim bygget på marginer som andre bare kan drømme om. 23 prosent av kostnadene er blitt refundert av staten.

Da gjør det ikke så mye å betale ti prosent mer enn resten av bransjen for laksen som skal selges. Den kan selges billig, og fremdeles vil marginene være enorme sammenliknet med gjennomsnittet.

Dermed har momsrefusjonen fungert som et heftig kostnadskutt for Måløymannen siden 1995.