debattAv Sandro Parmeggiani,generalsekretær i PLAN Norge

Titusener av unge jenter må fortsatt droppe deler av skoledagen for å ha tid nok til å hente rent vann til familien. 22. mars er utropt til Verdens vanndag, og utfordringene står i kø.Bistand har i de senere år dreid seg mer og mer fra direkte tjenesteyting til mer "myke" og kvalitative komponenter som for eksempel kapasitetsbygging, styrking av sivilt samfunn, opplæring og bevisstgjøring, samt kvinner og barns rettigheter. Det er likevel fortsatt behov for en viss grad av tjenesteyting, for eksempel når det gjelder tilgang til vann. Fortsatt er det å bore brønner for dyrt for de fleste lokalsamfunn i fattige land.Mennesker uten tilgang til rent vann og latriner utgjør den fattigste delen av verdens befolkning. Tilgang på rent drikkevann, tilfredsstillende sanitære forhold og opplæring i hygiene er grunnleggende rettigheter for at mennesker skal kunne være ved god helse og kunne forbedre sin økonomiske og sosiale produktivitet. Å sørge for rent vann og latriner er derfor en effektiv måte å bekjempe fattigdom på.Mangelen på rent drikkevann fører til alvorlige helsekonsekvenser for millioner av mennesker. "Human Development Report 2000" anslår at andelen mennesker i rurale strøk i fattige land uten tilgang til rent drikkevann økte fra 13 prosent til 71 prosent i perioden 1970-1999. Hvert år dør to millioner mennesker — de fleste barn - av diari som følge av mangel på rent drikkevann og dårlig hygiene. I Senegal skyldes for eksempel hvert tredje barnedødsfall diari.Urent drikkevann fører også til spredning av sykdommer som dysenteri, tyfus, kolera og hepatitt. Hvert år dør mange barn på grunn av disse sykdommene. Mindre alvorlige konsekvenser som matforgiftning og ulike hudsykdommer rammer både voksne og barn. I land som Burkina Faso er det store flertallet av befolkningen ikke oppmerksom på at forurenset vann sprer smitte av ulike sykdommer. En undersøkelse av barn mellom ett og ti år viste at 83 prosent led av en eller annen form for parasittinfeksjon. Bedre tilgang til rent vann, hygiene og sanitære forhold reduserer tilfellene av disse sykdommene betraktelig. Bedre drenering og håndtering av vannressursene reduserer også tilfellene av malaria, som fortsatt er den sykdommen som tar livet av flest afrikanske barn. Hvert år dør en million mennesker av denne sykdommen.I verdens fattigste land er det ikke uvanlig å måtte gå flere kilometer for å hente vann. Som oftest er det jenter og kvinner som har denne oppgaven. Vannhenting stjeler av tiden som disse kunne ha brukt på andre viktige gjøremål, som skolegang og inntektsskapende arbeid. Når mye tid og krefter brukes på slike uproduktive sysler, blir det ikke mulig å sette inn tiltak for å bedre inntektsgrunnlaget. Derfor er det viktig legge vannkildene så nært husholdningene som mulig. Kort vei er tryggere, gir bedre hygiene og innbyggerne bruker mindre tid til å hente vann.For at tiltak skal være bærekraftige er det svært viktig at lokalsamfunnet er aktivt involvert i prosjektene. Prosjektet må være ønsket av de som skal bruke det. Og brukerne må gjøres ansvarlige for drift og vedlikehold av investeringene. Effekten av prosjektet blir ikke optimal før systemet klarer å garantere at vannet har rent hele veien fra pumpe til kjøkken. PLAN har valgt å møte denne utfordringen ved blant annet å sørge for at innbyggerne får opplæring både i hygiene og i hvordan de skal vedlikeholde vannpumpene og brønnene.