— Vi har aldri tidligere fått så mange henvendelser fra skoler som er truet av nedleggelse, som i år, sier Torodd Fagerheim i Landslaget for Udelte og Fådelte Skoler til Bergens Tidende. Fra hele landet ringer fortvilte foreldre og ber om hjelp. Ikke bare fra Hordaland og Sogn og Fjordane, men fra Telemark, Vestfold, Nordland og Sør-Trøndelag ringer folk den mannen som best av alle kjenner de små skolenes kår i Norge.

Uro i små lokalsamfunn

Det var rolig tidlig i høst, men nå fremmer rådmann etter rådmann forslag om å legge ned en eller flere skoler i kommunen. Delingstimer kuttes i svært mange kommuner. Forslagene skaper stor uro i landets små lokalsamfunn. Forsvinner skolen, er også småindustrien i fare. Hele bygder kan bli fraflyttet.

Økonomien i kommunene har aldri vært tøffere enn i år. 85 prosent av landets kommuner risikerer å gå med underskudd.

— Kuttene skaper uro ved skolene i hele Hordaland. Lærerne er fortvilet over at signalene om dårlig kommuneøkonomi ikke er tatt på alvor på sentralt hold, sier Ingunn Alver, leder i Utdanningsforbundet i Hordaland.

Aldri trodd

— 15 år har jeg vært med i politikken, men jeg hadde aldri trodd vi skulle foreta så tøffe innstramminger som vi må nå, innrømmer ordfører Jarle Skartun i Sogndal. 3-4 millioner kroner må han kutte skolesektoren for å redde budsjettet. Likevel går det ikke i balanse. Noen strukturelle grep er nødvendig. Han vurderer for tiden å kutte halvparten av rammetimene skolene får til fordeling.

— Modellen vår er å ikke bryte loven. Timene elever har fått til spesialundervisning kan vi ikke kutte, men vi må ta rammetimer skolene har fått til fordeling. Kommunen har i alle år prøvd å satse på barn og unge. Det er veldig surt å ikke makte det i år, sier Skartun.

Foreldre og lærere urolig

— Foreldre og lærere over hele Sogn og Fjordane er bekymret over at skolene må kutte så mye, sier Åslaug Krogsæter, leder i Utdanningsforbundet i Sogn og Fjordane. Hun er særlig urolig over kutt i rammetimer. Integreringen og den pedagogiske utviklingen undergraves. Det blir umulig å drive tilpasset undervisning.

— Politikerne har bestemt at ingen skoler skal legges ned i denne valgperioden. Vi vil først vurdere å redusere antallet skoler i 2004, opplyser rådmann Trond Sætereng i Kvinnherad. Han tror det er lite å spare ved å kutte små grendeskoler. Det er mer å spare ved å kutte mellomstore skoler og ligger nær en annen skole. Neste år kuttes 100 rammetimer.