• Vi behandles som en flokk sauer. Det menneskelige perspektivet drukner i byråkratiet.

Det sier Carl (28). Han mener narkomane har krav på mer verdighet i rehabiliteringen.

— Er man rusmisbruker, blir man ofte stemplet som kriminell og ubrukelig. Slik holdninger er også utbredt i helsevesenet Jeg tror samfunnet ville vunnet mye på å behandle narkomane med større verdighet. Det ville åpenbart gjort det enklere for mange å bryte ut av spiralen.

Nå skal Carl samarbeide med Erling Åserud om å hjelpe andre narkomane. 28-åringen skal fungere som en arbeidsleder ved gården på Bontveit.

— Dette er et strålende prosjekt. Jeg er skeptisk til metadonbehandling uten annen oppfølging.. I dette prosjektet kan de få tilbake troen på seg selv. Det er helt avgjørende for rehabiliteringen at narkomane forstår at de faktisk duger til noe.

Selv er Carl et levende bevis på at det er mulig å komme ut av rusmiljøet i vertikal stilling. Det er nå tolv måneder siden han satte sitt siste skudd. Han har brutt med dårlige venner i Nygårdsparken, giftet seg, og skriver nå bok om sine opplevelser på samfunnets skyggeside.

— Jeg har svært blandede erfaringer med det statlige rehabiliteringstilbudet. Systemet er byråkratisk og ofte styrt av en inngrodd skepsis til rusmisbrukere.

Han mener at byråkratiet noen ganger går på liv og helse løs.

— Jeg har for eksempel opplevd at apoteket i flere dager har nektet å levere ut medisin til meg. Det kan sikkert forklares, men jeg mener det illustrerer hvordan man behandler rusmisbrukere. For meg er de preparatene forskjellen på liv og død. Uten dem kan jeg havne på kjøret igjen. Jeg skulle likt å se den legen eller det apoteket som nektet en hjertepasient sin daglige dose, sier Carl.