• Oj, oj, oj, vi hadde aldri trodd det skulle komme så mange, så vi får dele oss inn i grupper, smiler Jussy Fasmer Hammerich. Omvisning, ny bok og fortellinger fra Gamlehuset har trukket mange til Alvøen.

— Hva er det, en pokal? spør en liten gutt og peker på en sølvkanne i et glasskap.

— Nei, det er sånn de hadde te i i gamle dager, forklarer pappaen tålmodig.

Sammen med maaange andre små og store har de funnet veien til Alvøen Hovedbygning denne søndag formiddagen. Alle tusler rundt med blå plastposer på skoene og kikker og lytter.

Julaften i storstuen

Søstrene Karen Fasmer Waaler og Jussy Fasmer Hammerich er barnebarna til den siste, store fabrikkeier Fasmer i Alvøen. Nå har de gitt ut bok med fortellinger fra barndommen. Jentene besøkte ofte besteforeldrene i Gamlehuset fra 1795, som nå er blitt Alvøen Hovedbygning. Egentlig bare åpent for publikum om sommeren, men i dag er det gjort unntak.

Spørsmålene er like mange som det er besøkende. Hva ble det gamle porselenet brukt til? Hvor kom møblene fra? Hvem er det bilder av? Karen, Jussy og resten av familien svarer og forteller muntre historier. Om en frier på hvit hest. Om julaftener i storstuen, der de spiste i to omganger. Om levende lys på juletreet og smugtitting på besteforeldrene som pyntet det. Om barnelek mellom fint porselen. Om rare malerier.

— Dette var min farmor og farfars soveværelse. Se på denne brudekjolen, den brukte formødrene våre, forteller Jussy og peker på en rosa brokadedrøm. Solveig Larsen nikker. Hun er selv fra Alvøen, og har alt kjøpt seks eksemplarer av den nye boken «Alvøen» til barna sine. Førjulspresang.

Kanonkuler på gulvet

— Denne var tung!

— Se på den, da!

I storstuen sitter fire gutter på gulvet og leker forsiktig med noen kanonkuler. Kulene er fra slaget ved Alvøen i 1808. Svære greier.

— Jeg løftet bare de minste kulene, for de var ganske lette, forteller Ludvig Engelsen Lyngum (4).

— Har du sett noe annet her som du likte, da?

— Mnei. Det er et veldig stort hus. Men jeg ville ikke bodd her, for det er jo ikke senger. Jeg vil heller bo på mitt eget rom, slår Ludvig fast.

Kaffe og spøkelseshistorier

Det er folk over alt. Noen drikker kaffe, andre blar i den ferske boken, noen går og titter på alt det spennende som finnes i huset og hagen.

— Her lekte mamma spøkelse da hun var liten, forteller en dame til døtrene sine. Hun var venninne med barnebarna til de siste som bodde i Gamlehuset.

— Vi tok svære laken over hodet og løp gjennom det store huset, mimrer Heidi Floen.

Vi hører nesten den frydefulle barnelatteren i det fjerne.

SPENNENDE GAMLE LEKER: Ludvig Engelsen Lynum (4) syntes det var spennende å gå på oppdagelsesferd i det store huset sammen med mamma, pappa og storebror. Men han ville ikke bodd der. Rommet hjemme er tross alt best.
FOTO: BJØRN ERIK LARSEN