MARIT HOLM marit.holm@bt.no

22. mai møter den tidligere Brann-stjernen og kjente forretningsmannen i Indre Sogn heradsrett. Han skal vitne mot en unggutt fra Aurland, som bare var 16 år da han uten forvarsel og på en svært grov måte gikk løs på Austbø og en 81 år gammel kvinne. Yngstesønnen til Austbø, som da bare var fire og et halvt år, ble vitne til de grufulle handlingene. Han fikk fullstendig sjokk. Ennå, snart ett år etterpå, snakker han om "de stygge mennene" som skulle ta pappa.

— Selvfølgelig hadde jeg hørt om blind vold, og latt meg ryste av historier om folk som plutselig blir slått ned av fremmende. Men jeg hadde aldri trodd at jeg selv skulle bli rammet. Det går ikke an å forberede seg på noe slikt. Man vet ikke hva det går i, før man er midt oppe i det, sier Egil Austbø til Bergens Tidende.

Besøkte en venn Hendelsen som formelig har brent seg fast i minnet skjedde da Egil Austbø var på besøk hos en kamerat av seg, i Skeimshagen i Aurland. Her har foreldrene til kameraten et nydelig sted, der venner og familie griller og trekker garn om somrene. Julikvelden er varm og vakker, da Austbø og vennene kjører til Fretheim hotell for å se en forestilling av Frode Rasmussen. Kameratens 81-årige mor, Austbøs sønn og moren til den lille gutten blir med. Da det viser seg at forestillingen blir avlyst, tar de en kopp kaffe på hotellet før de legger på hjemvei.

Et stykke før Aurland sentrum ser de en ungdom som går og veiver med øl i hånden. Han er god og full, og går ut i veien foran bilen. Sjåføren må derfor stoppe. Hun ruller ned vinduet og forteller at det er så fullt i bilen at han dessverre ikke kan få sitte på. Unggutten begynner å gjøre obskøne og aggressive bevegelser. Både sjåføren og passasjerene oppfatter situasjonen som ekkel.

— I det hun skal til å kjøre, kommer to ungdommer til frem. Den ene legger seg på panseret, den andre kommer opp ved det andre forsetet, der jeg selv sitter. Kameraten min går ut av bilen. Jeg følger etter. Så dannet og rolig som vi bare kan, ber vi dem å flytte på seg, forteller Egil Austbø. Dyttet den gamle damen Ungdommene gjør ikke mine til å etterkomme ønsket. Den ene står og vifter med et ølglass. Egil Austbø er redd for å få det i ansiktet, og holder neven til ungdommen ned. Det ender med at ølglasset går i bakken. Tenåringen blir rasende, og enda mer utagerende.

Også den 81-årige damen går ut av bilen, for å prøve å snakke ungdommene til rette. Rett fremfor øynene på Austbø dyttes hun brutalt overende, og blir liggende hjelpeløs på veien. Samtidig er det fullt kaos, med hyling og skriking fra ungdommene som flokker seg rundt bilen.

"Hva er det dere gjør", utbryter Austbø, og legger ned en av ungdommene. Flere samler seg rundt. Den gamle idrettshelten skjønner at dette aldri kan gå bra.

— "OK, jeg gir meg", sa jeg, og strakte hendene i været. Jeg fortalte at jeg hadde pacemaker, og at jeg ikke ville slåss. Med hendene over hodet prøvde jeg å gå min vei, forteller Egil Austbø.

Men han som var blitt holdt nede, kommer etter. I fullt firsprang. Egil Austbø prøver å springe fra ham. Først bortetter veien, så opp en trapp til en eiendom. Egil Austbø står et par meter ovenfor ungdommen. Ungdommen tar tak i beinet hans, og rykker til. Det neste Austbø kjenner er at han blir dratt nedover, og at rygg og hode dundrer ned de bratte trappetrinnene.

— Jeg ligger sammenkrøpet, med armene rundt hodet for å verge meg. Han løfter hånden min, for å komme bedre til. Politiet spurte hvor mange ganger han sparket meg. Det aner jeg ikke. Jeg vet bare at han traff med i hodet, i ryggen, i skulderen, nesen, hånden og albuen. Jeg var sikker på at han skulle sparke meg i hjel, sier Egil Austbø.

Sykemeldt i fem uker Den 81-årige damen brakk både håndledd og bekken, da hun ble dyttet ned i asfalten. Egil Austbø var mørbanket over hele kroppen, og måtte sykemeldes i fem uker etter behandlingen han hadde fått.

— Da ungdommen endelig var ferdig med meg, gned han seg fornøyd i hendene og gikk. Det tok lang tid før jeg våget å reise meg, og gå tilbake til bilen. Da var politi og ambulanse kommet til. Selv knakk jeg helt sammen, sier Egil Austbø åpenhjertig.

Fortsatt kan bilder av det som skjedde, komme over ham i vonde glimt. Fortsatt får han hjertebank bare ved å snakke om hendelsen. Verken i skulderen har ikke gitt seg. Egil Austbø sier han alltid vil være preget av det grusomme som hendte.

— Jeg er ikke opptatt av hvor stor straff gjerningsmannen skal få. På mange måter synes jeg synd på ham. Men det skal bli rart å møte ham i retten. Jeg hadde jo ønsket at jeg ikke hadde møtt ham i det hele tatt.

— Jeg vet ikke hva det er som får folk til å oppføre seg sånn, mot noen som de aldri før har møtt. Mest skremmende er den totale mangelen på sperrer, sier Austbø, som står frem i håp om at hans historie vil virke preventivt.

— Jeg unner ingen å oppleve det som jeg har gjort. Jeg synes det er verst for den gamle damen, som nå er blitt 82 år. Hun måtte til lengre tids rehabilitering etterpå. Jeg fatter ikke hvordan det går an å være så blind for skader man påfører andre mennesker, sier Egil Austbø.