— Problemet er at myndighetene har så liten kontroll med hvordan asylbarna egentlig har det, sier Elin Saga Kjørholt, juridisk rådgiver i Redd Barna, til Bergens Tidende.

For enslig mindreårige asylsøkere er det generelle omsorgsansvaret lagt til UDI. Ansvaret for norske barn som trenger alternativ omsorg, er lagt til barnevernet - den offentlige instansen som er bygd opp med kompetanse og tilsyn nettopp for å ivareta barna.

Alle barnevernsbarn i Norge har en spesiell saksbehandler. Denne har et hovedansvar for hvordan barnet har det. For asylbarna er dette ansvaret lagt på asylmottaket, som har et mye større ansvar, men mindre kompetanse og personell.

— Resultatet blir dermed at enslige mindreårige asylbarn får en dårligere oppfølging og et svakere tilbud enn norske barn.

Ofte blir en ufaglært, frivillig oppnevnt hjelpeverge barnas eneste talerør. Vergen har som oppgave å sørge for at asylbarna får oppfylt sine rettigheter mens de oppholder seg i Norge, som skoletilbud, helsetjenester og økonomisk støtte.

— Det som gjennomsyrer hele systemet er at det ikke er noen som har et totalansvar for disse barna, sier Elin Saga Kjørholt.

— En del enslig mindreårige plasseres hos familie. Det foretas sjelden noen vurdering av hjemmets omsorgsevne, og svært få av familiene blir definert og får den oppfølging et «norsk» fosterhjem ville ha fått, legger hun til.

Noen gledelige fremskritt er det. På oppdrag fra UDI, er Redd Barna nå i gang med å utvikle en tilsynsmodell for individuell oppfølging av enslige mindreårige barn som bor i mottak.