• Tigging på gaten er helt uakseptabelt i et velferdssamfunn. Vårt forhold til tiggerne handler ikke om veldedighet, men om urettferdighet.

Dette hevder lederen av Norsk Folkehjelp i Bergen, Yngve Træland. Hen reagerer sterkt på BTs oppslag om tiggingen i Bergen sentrum. Her hevdet daglig leder i Kirkens Bymisjon, Leif Jarle Theis, at økende fattigdom og sosial nød vil føre flere mennesker ut på gatene for å tigge. Sammen med gateprest Thor Brekkeflat sa han også at bergenserne bør gi penger til tiggerne med god samvittighet, men også gå forbi dem med den samme gode samvittigheten.

— For en humanitær organisasjon som Norsk Folkehjelp er tigging i et velferds- og overflodssamfunn helt uakseptabelt. Det er et politisk ansvar å ta affære og forhindre at fattige ender på gaten som tiggere. Derfor reagerer jeg også på at gateprest Thor Brekkeflat og Theis legitimerer tiggingen ved å si at det er greit å gi tiggerne penger.

Ikke veldedighet

— Jeg hadde ærlig talt ventet noe annet fra Kirkens folk. Det er tigging på gaten, som er problemet, ikke hvordan man skal forholde seg til tiggerne. Brekkeflat, som også er medlem av bystyret, burde heller gått i seg selv som ansvarlig politiker, og tatt initiativ til å få gjort noe med årsakene til at mennesker havner på gaten på denne måten.

Træland advarer mot å gjøre gatetiggernes situasjon til et spørsmål om veldedighet.

— Dette handler ikke om veldedighet, men om urettferdighet. Et moderne velferdssamfunn kan ikke tillate at noen må tigge for å få til opphold i livet, hevder han.

Politisk handling

— Hva kan man gjøre for å løse tiggerproblemet?

— Som humanitær organisasjon er det vår oppgave å peke på at dette er uverdig og uakseptabelt i 2003. Problemet må løses gjennom politisk handling, der man gjør noe med urettferdigheten.

Det er politikernes plikt å vedta tiltak som hindrer at mennesker blir avhengig av å gå på gaten for å tigge. Tigging er både etisk og politisk uforsvarlig. Det handler om å gi de fattigste og mest sårbare blant oss muligheten til et verdig liv. Det gjør man kun ved å gripe fatt i urettferdigheten, ikke ved å godta veldedighet i forhold til tiggerne, sier Træland.