Syklistene velger derfor å brøyte seg hensynsløst frem på fortauer, sykle mot kjøreretningen, sykle i rasende fart i undergangen til Bystasjonen og gjøre det utrivelig å gå i byparken. Syklistene later som byen er lagt til rette for dem. Enkelte syklister skjønner åpenbart ikke at det er de selv som er den tapende part i trafikken.

Syklistene velger frivillig å utsette seg selv for fare, men ved sin tåpelige oppførsel kan de involvere uskyldige bilister i ulykker med alvorlig utfall. Det slurves dessuten med lykter foran og bak i høstmørke kvelder. Visst kunne mye vært gjort med enkle midler i bygatene, men inntil så skjer må alle forholde seg til virkeligheten.

Det suverent mest tøvete innspill i debatten kom forleden fra et sykkelbud. Vedkommende mente at han var så mye flinkere enn alle andre til å sykle og fotgjengere er vimsete. Derfor må han ha lov å ta seg til rette. Jeg kjenner mange svært flinke bilførere, de har det ofte travelt og har biler med firehjulstrekk som kan klyve over midtrabatter og blomsterbed. Sykkelbudets selvkomponerte trafikkregler vil gi dem rett til å oppføre seg slik.

Bergen er et fantastisk utgangspunkt for syklister som har behov for å leke tøffinger. Du kan sykle fergefritt til Herdla, Radøy, Austrheim eller tråkke opp Trengereidbakkene eller jage over Fanafjellet uten å plage andre, bare for å nevne noe.