— Innsparingen gjøres fordi det offentlige slipper å betale 15 prosent av driftsutgiftene til de private skolene, samt at de slipper utgifter til å bygge eller leie lokaler ved økt elevmasse, sier Helge Vatne. Han har blant annet gjort detaljerte beregninger av hva Oslo kommune sparer som følge av at Kristelig Gymnasium underviser Oslo-elever. Han kom frem til at kommunen i 2001 totalt sparte 16,4 millioner kroner bare på denne skolen.

Sprengte skoler

— Tallet på videregående elever i Oslo vil stige kraftig i årene fremover, slik at kommunen ikke kommer utenom å bygge nye videregående skoler. At det finnes private skoler som tar noe av elevmassen, sparer Oslo for betydelige utgifter til skolebygg, sier Vatne og understreker at det samme gjelder for Hordaland.

— De kommunale skolene i Fjell kommune på Sotra er sprengt. Men kommunen har spart store beløp ved at Danielsen skole har bygget nytt skolebygg og kan ta flere elever. Dermed slipper kommunen å bygge nytt, sier Vatne.

Kommunal pott

Vatne anslår at en grunnskoleelev i gjennomsnitt koster stat og kommune drøye 60.000 kroner i året. Gjennom korreksjonsordningen trekker staten 28.600 kroner i året av kommunen for hver grunnskoleelev som ikke undervises i kommunal skole.

— Det trekkes ikke på langt nær det en elev koster. Pengene går dessuten ikke til de private skolene, men til en pott som fordeles mellom kommunene avhengig av antall barn i kommunen, men uavhengig av antall privatskoler. Penger blir dermed ikke tatt fra kommunene og gitt til private skoler, sier Vatne.