• Barnevernet i små kommuner mangler ofte kompetanse til å takle vanskelige saker.

Det mener advokat Rune Tysse. Han er advokat i Sogn og Fjordane og har bistått både private klienter og kommuner i mange barnevernssaker.

Tysse har også vært advokat for importbruder som har behøvd juridisk bistand til å komme bort fra sine norske menn.

Advokaten understreker at han ikke er ute etter å henge ut barnevernet i bestemte kommuner.

— Men min erfaring er at barnevernsarbeidere i små kommune ikke har mulighet til å skaffe seg samme erfaring og spisskompetanse som barnevernsarbeidere i større og mer ressurssterke kommuner, sier han.

Tysse har også bakgrunn som sosialsjef i Førde kommune og kjenner derfor også barnevernet fra innsiden.

Alene om ansvaret

— Mange barnevernsarbeidere sitter helt alene som saksbehandlere i små kommuner i Norge. Det føles ofte som en sterk belastning i små samfunn hvor alle kjenner alle. Jeg kjenner til at barnevernsarbeidere har følt presset så sterkt at de enten har sluttet eller sykemeldt seg. Dersom flere kommuner hadde gått sammen om å organisere barnevernarbeidet i større enheter, vil det ha styrket kompetansen og også forbedret kvaliteten på de tiltakene som blir satt i verk overfor barna, mener Tysse.

Tysse får støtte i sine synspunkter fra Jarmund Veland. Han er forsker ved Senter for atferdsterapi på Høgskolen i Stavanger og har gjort flere studier av barnevernsarbeid i norske kommuner.

Han bekrefter at kvaliteten på tiltakene ofte blir dårligere i de små enn i de store kommunene.

— Store kommuner har ofte helt andre forutsetninger både for å kunne sette i verk og følge opp tiltak innen barnevernet enn småkommunene har.

Også han vektlegger sterkt ekstrabelastningen mange barnevernsarbeidere har fordi de er eneste fagperson på området i mange kommuner.

— Kommuner med bare én eller mindre enn én stilling innen barnevernet sliter også ofte med å få tilsatt barnevernsarbeidere med formell kompetanse. Mange av barnevernsarbeiderne har også andre oppgaver i tillegg, sier Veland

— Disse opplever ofte at de mangler faglig støtte i arbeidet. Dessuten blir rolleutfordringene for barnevernsarbeidere i små kommuner ofte svært vanskelige fordi de ikke kan unngå å treffe klientene sine i private sammenhenger.

Veland sammenlikner med lokalt politi, som kan be Økokrim eller Kripos om assistanse dersom det oppstår kompliserte etterforskningssaker.

— Barnevernet burde hatt liknende spesialenheter hvor barnevernsarbeiderne kunne henvende seg når de står overfor vanskelige saker, mener han.

Gode erfaringer i Nordhordland

Nordhordlandskommunene har det siste tiåret kunnet hente spisskompetanse fra Nordhordland interkommunale barnevernsteam. Teamet har tilsatt to psykologer og en erfaren sosionom.

Avdelingssjef i Lindås kommune, Kari Moland Fanebust, skryter av erfaringene.

— Vi bruker teamet i saker hvor vi føler vi behøver spesialkompetanse. Vi vet at kvaliteten på barnevernsarbeidet er meget godt i Nordhordland. Barnevernsteamet skal ha sin del av æren for det. Foruten å gi hjelp i enkeltsaker, drives også kurs og faglig rettledningsarbeid overfor barnevernsarbeidene i de kommunene som er med på å finansiere dette tiltaket, sier hun.