• Myndighetene må stoppe tråling etter tare ved alle sjøfuglreservater i hele Norge. Heldigvis har dette allerede skjedd i Sogn og Fjordane.

Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund mener dette kravet må innfris når man ser den begrunnelsen Direktoratet for naturforvaltning (DN) har brukt i en ankesak i Sogn og Fjordane nylig.

Selskapet FMC Biopolymer AS hadde søkt og fått dispensasjon av fylkesmannen i Sogn og Fjordane til å drive taretråling i ti vernede sjøfuglreservater i dette fylket. Firmaet hadde fått avslag på søknad om taretråling i ytterligere fem reservater.

Miljøvernerne vant frem

FMC ønsket å tråle etter tare i naturreservatene Høgfjellet, Sildekruna, Stallbrekka, Klovningen, Frøyskjera, Aralden, Ytterøyane, Smelvær, Ryggsteinen, Håsteinen, Bunesholmane, Myrbærskjæra, Ramsbarden, Kvernøya og Sokneoksen.

I søknaden ble det vist til at tarenæringen er avhengig av dispensasjoner før et nytt forvaltningsregime er kommet på plass.

Norges Miljøvernforbund (NMF) anket denne beslutningen inn for DN. Direktoratet tok anken fra NMF til følge og nekter FMC å tråle etter tare i sjøfuglreservatene. DN mener det i verneforskriftene ikke er hjemmel for videre dispensasjoner og at det dermed må gis avslag på søknaden om taretråling for alle de 15 sjøfuglreservatene.

Teist og skarv

Naturreservat er den strengeste formen for områdevern. Målsettingen med slike reservater er å sikre områder med urørt natur som utgjør en spesiell naturtype. I naturreservat er det knyttet strenge restriksjoner til bruk som påvirker naturverdier og fører til uønskede endringer i vegetasjon, dyreliv og landskap i kortere eller lengre perioder.

DN viser blant annet til at undersøkelser tyder på at skarv trenger en radius på nærmere 20 km for å skaffe mat til ungene sine og teist bør ha minst 2 km. Særlig viktig er tareskogen for teisten som hovedsakelig spiser fisk som er tilknyttet algebeltet. Dette tilsier at en må være særlig oppmerksom på effekter taretråling kan føre til i myteområder og i skarv— og teistkolonier. Ærfugl og andre havdykkender benytter også tareskogen deler av året. I tillegg til en lokal reduksjon av mattilbudet for disse artene, vil tråling kunne forstyrre hekkende, overvintrende og mytende sjøfugl. Dette gjelder særlig havdykkender som lokalt lever i store konsentrasjoner, skriver DN.

Dreper hummer

— Vi er glade for at vi har oppnådd total stopp i taretråling i sjøfuglreservatene i Sogn og Fjordane, sier Kurt Oddekalv. - En syv år lang kamp mot FMC har ført til at myndighetene har satt foten ned, sier NMF-lederen.

— Nå synes vi det er på sin plass å slutte med taretråling ved sjøfuglreservater alle andre steder i Norge. Vi mener dette fordi tareskogen er helt nødvendige oppvekstområder for fisk og sjødyr, sier Oddekalv.

— Videre ber Norges Miljøvernforbund myndighetene sørge for at taretrålingen i Norge blir lagt om og utført på samme måte som i alle andre land. I utlandet høstes taren med grabb. En slik plukkhøsting ødelegger lite av øvrig vegetasjon og annet liv. Taretrålen ødelegger bunnen og dreper hummer og krabbe, sier Oddekalv.

TAREFANGST: Rune Trohjell til høyre og Kurt Oddekalv viser eksempler på rik forekomst av tare ved et fuglereservat der det ikke er tillatt med taretråling. FOTO: KNUT STRAND