• 2002 har vært et ganske schizofrent værår. Med mange forskjellige værtyper og store kontraster, mener Siri Kalvig i Storm Weather Center AS.

— Globalt ser det ut som om 2002 blir et ekstremt varmt år historisk sett, men det er ikke noe vi i Norge har merket på kroppen. Det har vært varmt i Norge i år, men ikke spesielt varmt, påpeker Kalvig.

Helt frem til i september så det ut som om året 2002 skulle bli det varmeste året som noen gang er registrert i Norge. Kulden de siste månedene førte til at middeltemperaturen for hele landet ikke ble mer enn cirka én grad over det normale. Ser vi jordkloden under ett. Blir bildet et annet. Året 2002 ser ut til å bli det nest varmeste året på 150 år. Kalvig er likevel ikke enig i at det kan betegnes som et ýekstremvær-årý.

— Det har ikke vært ekstremvær, men folk husker nok ekstremutbruddene godt. Som flommen i Europa. Varmen i august og høststormene i Nord-Norge, understreker Kalvig.

Tenk miljø

— At vi nå går inn i en tid med en varmere klode skyldes oss mennesker, mener Kalvig.

— For første gang i historien er mennesket i stand til å påvirke klimaet på jorden. Det er derfor viktig at hver og en av oss tenker på miljøet og hva vi kan gjøre for å stoppe utviklingen, oppfordrer Kalvig.

Værradar på Vestlandet

Hva kan vi se frem til på værmålingsfronten det neste året?

— Det pågår mye spennende innen klimaforskning nå. Særlig arbeidet med å finne langsiktige trender for været. Forskerne prøver å forutse trendene mange måneder i forveien, forteller Kalvig.

— Det skjer også spennende ting med værradarene. I Norge har vi bare to værradarer, men det kommer to nye som settes i drift i 2003. Vi bør bygge ut et nett med slike radarer, mener Kalvig.

Det ønsket spørs det om meteorologen får oppfylt. De to siste værradarene, Bømlo-radaren og Rissa-radaren, koster henholdsvis 12 og 13 millioner kroner å bygge.

Dagens værradarer dekker bare Østlandet og Sørlandet opp til Rogaland og Sunnhordland. Bømlo-radaren som skal komme i drift i 2003 er plassert på Goddo i Bømlo kommune. Den skal dekke Vestlandet sør for Stadt.

Lik værtilgang

For to år siden klaget Storm Weather Center AS Meteorologisk institutts markedsavdeling inn til Konkurransetilsynet.

— Vi ønsker lik tilgang til værressursene, forklarer Siri.

— Markedsavdelingen ved Meteorologisk institutt er kommersiell og da må det være like konkurransevilkår. At Meteorologisk institutt er statseid er helt greit. Det sikrer et sterkt faglig miljø. Bruken av ressursene må imidlertid være likt tilgjengelig for alle. Det sikrer også at folk får bedre værmeldingstjenesterer, mener Kalvig.

— Nå ser vi endelig at Utdannings- og forskningsdepartementet har startet på en gjennomgang av den meteorologiske strukturen i Norge og hvordan den kan organiseres i fremtiden, legger hun til.

- At vi nå går inn i en tid med en varmere klode skyldes oss mennesker, mener meteorolog Siri Kalvig. - Det er derfor viktig at hver og en av oss tenker på miljøet og hva vi kan gjøre for å stoppe utviklingen, oppfordrer hun. Arkivfoto: (Håvard Bjelland)