• Uforsvarlig, sier overlege og psykiater Carmen Escobar om tilbudet til de enslige, mindreårige asylbarna i Bergen.

— Det er ingen som hjelper disse barna her i Bergen, og de trenger mye hjelp, sier Carmen Escobar, overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus.

Hun peker på at bare det å komme alene til Norge fra en fremmed kultur, kan være traumatiserende i seg selv.

— Disse barna vet i tillegg ofte ikke hvor familien er, eller hvordan de har det. De trenger skikkelig oppfølging, men får de ikke.

Carmen Escobar viser til hvordan Sverige og Danmark har møtt utfordringen. Der er det opprettet egne team - bestående av psykiatere, psykologer, sosionomer og sykepleiere - som er spesialisert på behandling av asylbarn.

I Norge må barna følge det samme opplegget som resten av befolkningen i landet.

— Men for å bli flink i noe, må man ha mye trening. Det gjelder også dem som skal behandle asylbarna, sier Escobar.

— Dette er et resultat av en villet politikk. Man vil ikke gjøre disse barna spesielle, men de er spesielle og har spesielle behov. Resultatet av denne politikken er at barna blir skadelidende, sier Escobar.

Det svikter på flere felt, mener hun. Spesielt to:

n Personell på asylmottakene klarer ikke plukke ut hvem som trenger hjelp, på grunn av manglende erfaring.

n Når asylbarn likevel får hjelp og behandling, er det ikke noe tilbud etter at de blir utskrevet.

— Oppfølgingen blir for dårlig. Jeg vil ikke si at hjelpeapparatet vegrer seg, men jeg tror jeg de gruer seg for å ta tak i dette.

Escobar peker på at dette er en spesielt vanskelig gruppe å behandle. Mange av asylbarna har høyt paranoid potensial, de er mistenksomme og overhodet ikke vant til et sykehus- og behandlingssystem som det norske.

— Ofte vil ikke barna ha behandling. De er redde for et system som er fremmed og nytt. Da må man jobbe på barnas premisser, slik at de forstår at man vil dem vel.