• Å forby menneskelig aktivitet på Hardangervidda for å etablere et naturreservat, er naturstridig og helt håpløst urealistisk.

Dette er noe av motargumentasjonen fra folk fra Hardanger til spørsmålene som ble stilt i fjernsynsprogrammet «Ut i naturen» på NRK i går kveld.

I programmet ble det spurt hvorfor ikke rike Norge har råd til å la Hardangervidda nasjonalpark bli et fristed for planter, dyr og fisk. I stedet tillates jakt, fiske og husdyrhold, og rovdyr blir fortrengt.

Dette står i kontrast til fattige Sør-Afrika. Dette landet har sett seg råd til å bruke store summer på Kruger nasjonalpark, naturen rår på egne premisser og rovdyrene tar det de trenger til mat. Kostnadene med dette er langt større enn hva norske myndigheter bruker på nasjonalparken på Hardangervidda.

Norges største

For nesten 10.000 år siden fulgte de første nordmenn etter villreinen opp på Hardangervidda da isen forsvant. Siden har menneskene, dyr og planter levd side om side på Vidda.

Hardangervidda nasjonalpark, med sine 3422 kvadratkilometer, ble etablert i 1981. Den er Norges største i sitt slag. 52 prosent av arealet er privat grunn mens 48 prosent eies av staten. Hele tiden har det vært en klar forutsetning at den flere tusen år gamle bruken, med beiting, jakt, fiske, fjellvandring og bærplukking, skulle fortsette.

Det er etablert forvaltningsregler som innskrenker bruken av Vidda. Staten har lagt restriksjoner på de menneskelige aktivitetene, også på privateid grunn, men har ikke gitt økonomisk kompensasjon.

BTs seerpanel

Bergens Tidende har satt ned et seerpanel som har sett «Ut i naturen»-programmet. De syv karene er fjellvante folk og bor i to av hardangerkommunene med lang tradisjon for å benytte seg av naturressursene på Hardangervidda:

Fra Eidfjord møtte ordfører Anved Johan Tveit, turisthyttevertene Hans Olav Lægreid (Rauhelleren) og Edvar Sæbø (Sandhaug) og Endre Lægreid (organisasjonen Renjegeren). Fra Ullensvang møtte Olav H. Opedal som er nestleder i Hardangervidda Grunneigarsamskipnad og fjellstyremedlemmene Ragnar Ystanes og Olav M. Opedal.

Etter å ha sett fjernsynsprogrammet, hevder seerpanelet at det næringspotensialet menneskene fant på Hardangervidda for tusener av år siden, er det samme i dag. Dersom Vidda skal vernes mot all menneskelig utnyttelse av ressursene, ville naturen endre karakter. Bygdefolk mener det skurrer når de ivrigste naturvernerne vil legge restriksjoner på bygdefolks aktiviteter, mens naturvernerne selv ikke vil gi slipp på sin bruk av fjellområdet til friluftsliv.

Har alltid vært brukt

Fjernsynsprogrammet fremstiller nordmenn som amatører i nasjonalparksammenheng. Men i Norge er vern og bruk likeverdige verdier. Kanskje burde vi endret navnet fra nasjonalpark til brukspark. Hardangervidda har nemlig alltid vært brukt av mennesker. Hvis man skulle sette naturen tilbake til sin opprinnelige tilstand, måtte man fjerne veier, jernbaner og turisthytter, og i tillegg forby mange aktiviteter i randsonen rundt Vidda. Dette er helt urealistisk, sier de syv i seerpanelet.

Det var staten som mente at det var behov for å verne Hardangervidda. Gjennom årene etter nasjonalparken ble etablert, har det vært samarbeid mellom lokale og sentrale forvaltningsorganer om reglene for bruk av Vidda.

Mindre skuterbruk

Lokalt har man akseptert at det trengs regler for forvaltningen av nasjonalparken, blant annet når det gjelder motorisert ferdsel. Seerpanelet sier til BT at lokalbefolkningen lojalt respekterer reglene. Bygdefolkets bruk av snøskutere på Hardangervidda har gått kraftig ned de seneste årene.

I disse dager avsluttes arbeidet med å revidere forvaltningsplanen. Her understrekes det at et sentralt mål i forvaltning av verneområdene er å sikre at landbruk fremdeles kan foregå på en bærekraftig måte.

Dyrt å innløse

I samtalen med BT minnes det om at det ble reist rettssak like etter at nasjonalparken ble etablert. Grunneierne ønsket rettslig belyst hvorvidt staten kunne legge så store restriksjoner på privat grunn. Retten fant at staten kunne det. Men dersom restriksjonene blir så mange at det ikke lenger er mulig med tradisjonell bruk av fjellet, vil det bli reist krav om at staten innløser privat grunn, mener de syv hardingene. Det kan bli uhyre kostbart for staten.

De syv fjellvante hardingene i seerpanelet mener det verste som kan skje etter fjernsynsprogrammet er at noen seere har fått inntrykk av at bestemmelsene for Kruger nasjonalpark er et alternativ for nasjonalparken på Hardangervidda. Å reversere naturen på Vidda er helt utenkelig, mener panelet.

De mener det er politisk umulig for sentrale politikere å innføre helt nye prinsipper for nasjonalparken. I så fall må fjelloven og den private eiendomsretten endres. Og man vil møte motstand fra samstemte kommuner rundt Vidda. Nå ønsker bygdene rundt Vidda ro om nasjonalparken og bruken av ressursene der, sier seerpanelet.

SEERPANEL: BTs seerpanel består av fra venstre Hans Olav Lægreid, Endre Lægreid, Olav M. Opedal, Ragnar Ystanes, Anved Johan Tveit og Edvar Sæbø. Olav H. Opedal var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: BJØRN ERIK LARSEN