BJØRN VATNE

Psykolog Atle Austad i Oslo er spesialist i klinisk sexologi, og har arbeidet med en rekke liknende saker. Han forteller at når det gjelder unge overgripere, er det nesten alltid snakk om barn eller ungdom som opplever store personlige kriser. Tolvårsalderen er en tid da seksualiteten begynner å våkne, og at man ikke alltid har noen å snakke med om forandringene. Det er det de behøver mest av alt, mener han. Skam

— De føler seg ofte misforstått eller utstøtt og opplever gjerne skam knyttet til egen seksualitet. Enkelte kan være mobbeofre og slite med selvfølelsen, sier Austad, som ikke kjenner saken på Kringlebotn i detalj. Han understreker viktigheten av at 12-åringen nå får behandling. – Jeg ser at det siste beklageligvis er tilfelle i en del slike saker. Unge overgripere trenger å forstå det som har skjedd, og hvorfor det kan skje. Noe reflektert forhold til egen seksualitet har de ikke, sier Austad. Mange av de voksne overgriperne han har behandlet, gjorde sine første overgrep i ung alder og fikk aldri tilbud om hjelp.

- Hold hodet kaldt

Krisepsykolog Atle Dyregrov i Bergen mener ettervirkningene av en slik sak avhenger om man klarer å holde hodet kaldt.

— Det er viktig å ikke blåse opp dette til noe større enn det er. Selvfølgelig er det tragisk for alle involverte, men med god støtte skal det være mulig for både jenta og tolvåringen å komme ut av det uten varige følger, sier Dyregrov.

Han viser til forskning som tilsier at ett enkelt overgrep i ung alder ikke nødvendigvis setter livsvarige spor, hvis det blir godt håndtert i ettertid. På den annen side er det fare for at den tolv år gamle gutten blir merket for livet, om man ikke håndterer dette med fatning.

- Slå ring om de involverte

Dyregrov oppfordrer omgivelsene til å slå ring om både tolvåringen, jenta og deres familier. Han frykter at hvis gutten eller familien blir utstøtt og stigmatisert, kan det merke ham som overgriper for resten av livet. På grunn av alderen er det galt å karakterisere ham som en gjerningsmann, sier Dyregrov.