Han vedgår at barnevernet sliter med manglende kapasitet, men mener hovedsiden tross alt er at fylkeskommunen har bygd ut et godt, differensiert tilbud på et høyt faglig nivå.

— Vi sliter med å skaffe fosterhjem. Det er trist. Vi har for få fosterforeldre, men dette er et problem som går igjen i hele landet, sier Andersen.

— Hadde det ikke vært lettere å rekruttere foreldre om opplæringen hadde vært bedre.

— Vi driver opplæring og er på ingen måte blanke her. Men på grunn av lange sykemeldinger da vi skulle starte med de såkalte PRIDE-kursene, kom vi ikke skikkelig i gang. Vi har rett og slett vært uheldig.

— Og da blir barna skadelidende fordi fosterforeldrene ikke har kunnskap nok?

— Det er klart at god opplæring blir god behandling, men folkene våre følger fosterhjemmene godt opp i dag og.

— Barnevernet kritiseres også for mangel på beredskap, noe som fører til at barn unødig må overføres til akuttplasser?

— Økonomien hindrer oss i å ha en permanent døgnvakt. Likevel, vi løser alltid problemer selv om vi ikke har permanent døgnvakt.

Andersen vedgår at barn og særlig ungdom opplever unødvendige flyttinger.

— Det å matche en familie med en ungdom er alltid vanskelig. Vårt problem er at vi får ufullstendig informasjon og vurdering av ungdommene fra kommunene. Det kan føre til lite hensiktsmessige plasseringer med omplassering, noe som er uheldig.

— Dere kritiseres av kommunene for å ta for lite hensyn til deres vurderinger og at dere kommer for sent inn i bildet?

— Kommunene har ansvar for å gripe inn. De henvender seg til oss når de har fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Ofte fattes vedtak for sent. Sakene blir så tunge at de er vanskelige å mestre. Men det er ikke riktig at vi vegrer oss for samarbeid. Vi er på banen hele tiden. Vi er behjelpelig ved stort sett alle saker, sier Arne Andersen.